I Sør-Sudan er en oljekatastrofe under sakte oppseiling

Hentet fra  Panorama-nyheter 9.7.2026

Olje har spredt seg til jord og drikkevann etter omfattende oversvømmelser i Unity State. Innbyggere melder om sykdom, og sykehuset registrerer flere barn født med misdannelser.

I veikanten står en mann med en Kalasjnikov og senker et slitt tau som legger seg over den brune jordveien. Vi får fri passasje. Sjåføren setter firehjulstrekkeren i gir, og vi kjører inn på Unity Oil Field – Sør-Sudans kullsvarte skattekammer.

Landskapet er flatt og tørt. Lite vegetasjon overlever den sørsudanske tørketiden, der temperaturene gjerne ligger godt over 35 grader.

På begge sider av veien reiser hvite oljeinstallasjoner seg. Fra mellomstore, klumpete oljebrønner strekker lange rørledninger seg nesten uendelig mot horisonten. Først 1400 kilometer senere ender de i Port Sudan ved Rødehavet.

Rørledningene er Sør-Sudans bankende hjerte. Ifølge Verdensbanken står olje for mer enn 90 prosent av statens inntekter og nærmest hele landets eksport.

Jordveien skjærer gjennom oljefeltet og fører oss forbi store, åpne oppsamlingsdammer for vann som kommer opp sammen med oljen, før vi passerer de inngjerdede kontorbygningene til Greater Pioneer Operating Company (GPOC).

Oljeselskapet eies av kinesiske og indiske investorer, mens Sør-Sudans statlige oljeselskap, Nilepet, eier fem prosent.

Lenger inn på oljefeltet trer konturene av en liten by gradvis frem.

Rotriak består av hus satt sammen av presenninger og plast, samt små boder som selger sigaretter og tyggegummi. Tutende motorsykler suser forbi, overlesset med trekull og passasjerer – ofte begge deler samtidig.

Under borgerkrigen i Sør-Sudan, som formelt varte fra 2013 til 2018, flyktet folk mot én ting: sikkerhet.

Men det var vanskelig å finne. Store deler av landet var tatt over av væpnede grupper som av politiske, etniske og økonomiske grunner kjempet mot hverandre på brutalt vis.

Ett sted var imidlertid forholdsvis trygt: Unity Oil Field, der GPOC beskyttet oljeproduksjonen med nebb og klør. På kort tid vokste Rotriak fra å være en beskjeden landsby til å romme rundt 30 000 innbyggere, som bosatte seg ved siden av og mellom oljeinstallasjonene.

– Vannet er forurenset

Alt skjedde så raskt at Rotriak fortsatt ikke finnes på karttjenester som Google Maps. Til og med skrivemåten er usikker – Rotriak, Roriak eller kanskje Rorya?

Livet i landsbyen var aldri enkelt, men i 2021 ble situasjonen langt verre da voldsomme oversvømmelser rammet Rotriak og store deler av delstaten Unity.

Unity ligger i Sudd, et av verdens største og mest unike våtmarksområder. Her har sesongbaserte oversvømmelser alltid vært en del av livet, og den nomadiske befolkningen har flyttet seg i takt med vannet.

Forskjellen denne gangen var at vannet ikke trakk seg tilbake.

Slik husker Anna Nyashing Bul det da Panorama nyheter møter henne utenfor hjemmet hennes i Rotriak:

– Vi ble tvunget til å flytte. Vi dro dit det var høyere terreng, og hver gang vannet kom, måtte vi flytte igjen. Til slutt kom vi hit fordi det var det eneste stedet som ikke sto under vann. Vi visste ikke at området var forurenset.

I Unity, der opptil 70 prosent av landområdene ble oversvømt, ble Rotriak et midlertidig tilfluktssted for mange. Landsbyen ligger relativt høyt og var i perioder beskyttet av en flomvoll.

Likevel slapp ikke Rotriak unna. Vannmassene skylte bort husdyr, avlinger og livsgrunnlag. Samtidig ble de allerede dårlig vedlikeholdte oljeinstallasjonene i og rundt landsbyen stående under vann.

Gjennom et samarbeid med Placemarks, som spesialiserer seg på analyser av satellittbilder, har Panorama nyheter kartlagt mer enn 400 oljebrønner i Unity. Etter de ekstreme oversvømmelsene i 2021 er mer enn 50 av disse fortsatt oversvømt.

Bare i oljefeltets blokk 2, som omfatter Bentiu og områdene Rubkona og Pariang, viste en geospatial analyse utført av PAX for Peace i 2023 at 159 oljebrønner sto under vann. Det tilsvarer rundt 41 prosent av all oljeinfrastruktur i området.

Flomvannet spredte oljen ut i matjorda og til vannet som Anna Nyashing Bul og datteren hennes drikker.

– Vannet er forurenset. I fjor gikk vi ut for å skjære høyt gress. Da vi ikke fant vann, gikk vi videre til en liten bekk i skogen hvor vi drakk. Jeg kunne se en tynn, svart hinne på vannet, men vi hadde ikke noe annet å drikke. Etterpå fikk vi diaré.

Men det er ikke bare diaré og mageproblemer innbyggerne knytter til oljeforurensningen. Mange er overbevist om at det er årsaken til mer alvorlige helseproblemer.

I en studie publisert i mai i år analyserte forskere vannkvaliteten i og rundt Rotriak. De fant «vedvarende overskridelser av normale nivåer av bly og hydrokarboner i både Naam- og Abuk-elvene», noe som ifølge forskerne tyder på «betydelig forurensning».