Århundrets flom» har lagt Sahel under vann

Hentet fra  NTB 20.9.2020

 

Sudanske myndigheter kaller det «århundrets flom». De vanvittige nedbørsmengdene har gjort veier til elver og jorder til innsjøer, og springflo har revet med seg hele landsbyer. Ikke siden 1912 har situasjonen vært verre, sier Sudans vannressursminister Yasser Abbas.

 

Myndighetene erklærte i starten av september en tre måneders unntakstilstand som følge av flommen, som rammer rundt 650.000 mennesker.

Advarer om sykdomsutbrudd

– Vi har mistet alle grønnsakene vi hadde plantet. Gårdene er fortsatt under vann, sier 61-årige Ali Suleiman, en bonde fra Sudans hovedstad Khartoum.

Vannmassene traff byen samme dag som 28 år gamle Sumaia Hammad Sulaiman hadde født sitt andre barn. Utslitt sovnet hun. Da mannen vekte henne noen timer senere, var hun allerede delvis nedsunket i vann.

Paret røsket med seg barna og løp. Innen en time hadde huset deres kollapset.

– Alt vi eide ble dratt av sted av vannet fra Nilen. Jeg er fortsatt i sjokk, sier Sulaiman.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sudan© Leveres av ABC Nyheter Sudan

Sudan

En mann og et barn forbereder seg på å ta turen gjennom den oversvømte byen. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer nå om at vannet kan føre til utbrudd av kolera og virussykdommer. Foto: Marwan Ali / AP / NTB

Verdens helseorganisasjon (WHO) roper nå varsku om effektene av vannmengdene, som flere steder er stillestående. Med coronakrisen som bakteppe, frykter WHO en oppblomstring også av andre sykdommer.

– Stillestående vann vil øke risikoen for forskjellige vannbårne sykdommer, som kolera og bløderfeber, advarer Imam Shakiti, som jobber for WHO i Sudan.

Ikke nådd toppen

Men landet er bare ett av mange som i år sliter under de kraftige bygene.

I nabolandet SørSudan har oversvømmelsene fordrevet rundt en halv million mennesker, mens drøye 200.000 har måttet forlate hjemmene sine i Etiopia, ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA).

Men ennå er det fare for at situasjonen kan forverres ytterligere.

– Vi frykter at vi fortsatt har det verste foran oss. Flomtoppen når vi vanligvis i november og desember, sa FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock da han 16. september talte til Sikkerhetsrådet om situasjonen i SørSudan.

Ramponerer jordbruket

FNs fredsbevarende styrker i SørSudan (UNMISS) opplyser nå at de samarbeider med lokale innbyggere for å sørge for at befolkningen fortsatt har mulighet til å handle mat.

– De siste ukene har striregn i Bor og Twic East i SørSudan forårsaket enorme ødeleggelser for folks liv. UNMISS og lokalsamfunnet samarbeider for å sørge for at markedet, en livslinje for alle som bor her, ikke må stenge ned, skriver UNMISS på Twitter.

Men matmangel er nå en reell trussel for mange i Sahel. I den vest-nigerianske delstaten Kebbi står rundt 5.000 kvadratkilometer jordbruksland under vann, tilsvarende gamle Akershus fylke, opplyser delstatens krisehåndteringsetat Sema.

Delstaten er landets hovedprodusent av viktig mat som ris, mais, hvete og søtpoteter.

Fordrevet i voldspregede Mali

I det vestafrikanske landet Mali, som allerede er preget av et pågående militærkupp og årevis med konflikt og vold, måtte tusenvis rømme byen Segou i August da vannmengdene ødela over 175 hjem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

South Sudan Africa Flooding© Leveres av ABC Nyheter South Sudan Africa Flooding

South Sudan Africa Flooding

SørSudan har striregnet også lagt store områder under vann. Foto: Tetiana Gaviuk / Medecins Sans Frontieres via AP / NTB

– Jeg har bodd over 30 år i Segou. Dette er første gang jeg har sett så store oversvømmelser, sier Nana Tapo til OCHA.

– Jeg har bodd i et klasserom i to uker, sammen med mannen min, mine ni barn og ni andre mennesker, sier hun.

Sju timer med striregn ga Senegal 7. september mer regn på ett døgn, enn landet vanligvis får gjennom hele regntiden – 124 millimeter, fortalte landets vannminister Serigne Thiam.

Bistandsorganisasjoner som har mobilisert for å få fram hjelp, sier arbeidet blir betraktelig forsinket av koronapandemien.

Dette er en «eksepsjonell krise», understreker OCHA.

– Dette har forårsaket det største behovet for humanitær bistand på mange år, understreker FN-kontoret.