Hentet fra Klassekampen 8.7.2025 av Anders Breidlid – Oslo met kronikk
Det er stor fare for at Sør-Sudan er på vei inn i full borgerkrig. Norge har et spesielt ansvar for å beskytte de demokratiske prosessene.
Borgerkrigen i Sudan som startet i april i 2023 kaster lange skygger over Sør-Sudan, et land som tidligere var forent med Sudan.
Sør-Sudan ble uavhengig i 2011, men euforien etter frigjøringen ble raskt erstattet av krigens brutale realiteter. Allerede i 2013 brøt en intern borgerkrig ut i Sør-Sudan mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar, og selv om det ble en slags våpenhvile i 2018 (R-ARCSS) har urolighetene fortsatt mellom ulike etniske grupper i deler av landet. Valget som skulle vært holdt i desember 2024 er utsatt i to år, noe som betyr at Sør-Sudan ikke har hatt valg siden landet ble uavhengig.
Situasjonen i landet er betydelig forverret i 2025 med fornyede kamper i delstatene Upper Nile, Western Equatoria og Western Bahr el Ghazal, med utplassering av ugandiske spesialstyrker i hovedstaden Juba på oppdrag av regjeringen, en forverret menneskerettighetssituasjon og ikke minst arrestasjonen og interneringen av høytstående medlemmer av opposisjonen, deriblant visepresident Riek Machar. Som spesialutsendingen for IGAD (Den mellomstatlige myndigheten for utvikling i Sør-Sudan), ambassadør Ismail Wais, uttalte: «Freden som har blitt bevart og opprettholdt de siste syv årene, er nå i alvorlig og overhengende fare for å kollapse. Umiddelbar og samlet diplomatisk inngripen er avgjørende for å avverge en storskala krig som ellers vil omslutte hele regionen og videre.»
Hovedansvaret for den ustabile situasjonen i landet hviler på president Salva Kiir og hans nærmeste klikk som siden 2011 ikke har vist noen evne eller vilje til å etablere en bærekraftig stat. I stedet for å inkludere de forskjellige etniske gruppene i en statsbyggende prosess har Salva Kiir favorisert sin egen etniske gruppe, dinkaene. Det har bidratt til oppblomstringen av etniske stridigheter, samtidig som Kiir ikke har løftet en finger for å bedre den økonomiske situasjonen for landets befolkning. Inntektene, blant annet fra oljen i nord (som riktignok har vært fullstendig avbrutt siden januar 2025), samt internasjonale humanitære bidrag, har i stor grad havnet i lomma på den Dinka-dominerte regjeringen.