Hentet fra Klassekampen 8.10.2025 av Anderes Breilid
Borgerkrigen i Sudan blir betegnet som en av vår tids mest alvorlige og minst belyste kriser. I juni i år beskrev FNs spesialrapportører situasjonen som verdens verste humanitære katastrofe og advarte om en svært høy risiko for folkemord.
Borgerkrigen som startet i april 2023 mellom regjeringsstyrkene (SAF) ledet av general Abdel Fattah al-Burhan og den paramilitære gruppen (RSF) ledet av Mohamed Hamdan Dagalo, har ført til omfattende ødeleggelser og lidelser. 150.000 mennesker har mistet livet etter at borgerkrigen i Sudan brøt ut, og 13 millioner mennesker er på flukt. Helsetjenestene har kollapset, og mange lever uten nok tilgang til mat og rent vann. På bakken hindres hjelpearbeid av usikre forhold og vanskelig logistikk.
Det internasjonale samfunnet har i stor grad lukket øynene for konflikten, selv om det har vært gjort noen forsøk på fredsmekling fra FN, AU og naboland uten at det har ført til noe gjennombrudd. Samtidig utnytter flere land situasjonen i det skjulte og drar fordel av den blodige borgerkrigen i det de er mest opptatt av: kampen om viktige mineraler som gull.
Midt i denne tragiske situasjonen har en bemerkelsesverdig lokal hjelpeorganisasjon vokst fram som redder liv og gir håp: Emergency Response Rooms, kjent som ERR.
Dette er et vidt forgrenet nettverk av frivillige og helsearbeidere spredt over store deler av Sudan. Nettverket mobiliserer lokalsamfunn og bygger på den tradisjonelle sudanske praksisen «nafeer», der folk går sammen for å hjelpe hverandre i krisetider. Denne praksisen har blitt livsviktig i møte med de stridende parters manglende evne og vilje til å bistå befolkningen. Komplekse utfordringer som akuttmedisin, transport av sårede og døde, levering av rent vann, forebygging av seksuell vold og dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd er kjernen i ERRs arbeid. I tillegg har frivillige i ERR-nettverket etablert skoler med formell utdanning etter nasjonalt pensum for barn i konfliktområder, i tillegg til mental helse, kunst, idrett og kulturell bevisstgjøring. I flere områder fungerer ERR som eneste livsnerve for sivile som ofte lever under konstant trussel.
«ikke bare kan forhandles fram i møterom»
Konflikten i Sudan har en kompleks bakgrunn. Etter Omar al-Bashirs fall i 2019 vokste uenigheten om hvordan paramilitære styrker skulle innlemmes i landets nasjonale sikkerhetsapparat. Denne uenigheten utviklet seg til en blodig maktkamp mellom ledelsen i de væpnede styrkene (SAF) og den paramilitære gruppen (RSF). Ikke minst var kampen om naturressursene sentral. RSF kontrollerer viktige ressurser, særlig gullgruvene i Darfur, som har blitt en viktig inntektskilde. SAF kontrollerer statseide selskaper og nøkkelsektorer som landbruk og gruveindustri (utenom de områdene RSF kontrollerer) samt olje- og gassektoren. Kampene har særlig rammet områdene rundt hovedstaden Khartoum, Darfur, Kordofan og Øst-Sudan. Nær sagt alle grunnleggende livsforhold er forverret, og kolera og malaria sprer seg i de ødelagte områdene.
Sudan er samtidig et av de landene i verden som rammes hardest av klimaendringer. Tørke, ørkenspredning og uregelmessige regnmengder gjør at konkurransen om beiteområder og vannressurser har nådd et kritisk nivå. Dette forsterker konflikten og skaper nye spenninger.
Flere paramilitære grupper og regulære styrker er rekruttert langs etniske linjer. Mange minoritetsgrupper, særlig i Darfur, er utsatt for grove og systematiske overgrep, inkludert drap, seksuell vold, tortur og fordrivelse. Disse handlingene skaper dype sår og sementerer mistilliten mellom befolkningsgrupper, noe som gjør fremtidig forsoning og fredsbygging vanskelig. Hevn og gjengjeldelse driver kampen videre og forsterker volden.
I denne situasjonen viser Emergency Response Rooms hvilken forskjell lokal handlekraft kan utgjøre. Deres arbeid har fått internasjonal oppmerksomhet. ERR fikk Raftoprisen 2025 og er nå nominert til Nobels fredspris. Nominasjonen er ikke bare en anerkjennelse av ERRs humanitære innsats, men også et signal om at fremtidig fred og stabilitet i Sudan også må baseres på lokalsamfunnets evne til å bygge motstandskraft og gjenreise tillit.
Sudan er et land hvor flere kriser overlapper og forsterker hverandre: politisk maktkamp, økonomisk ulikhet, kamp om ressurser, klimakrise og etnisk splittelse. Det finnes ingen raske eller enkle løsninger, men varig fred skapes ikke uten lokale aktører som Emergency Response Rooms. ERRs innsats er et lys i mørket, og en påminnelse om at fred ikke bare kan forhandles fram i møterom langt fra konfliktsoner. Det er i stor grad på bakgrunn av dette lokale arbeidet til ERR at det fortsatt finnes et glimt av håp i denne fryktelige konflikten. Verdenssamfunnet bør rette oppmerksomheten og ressursene mot slike sivile hjelpeorganisasjoner som opererer i områder hvor statlig tilstedeværelse ofte er fraværende. Støtte til lokale initiativer kan ikke erstatte nødvendige politiske løsninger og internasjonalt diplomati, men de utgjør en kritisk forutsetning for at humanitære behov kan møtes og at fred kan etableres på sikt. Det er kun gjennom en slik balansert tilnærming at det er realistisk å skape varige forbedringer i en situasjon preget av konflikt, nød og ødeleggelser.
Sudans krise forsvinner ikke av seg selv, men økt internasjonal oppmerksomhet og ressurser til grasrotbevegelser som ERR kan være et viktig skritt i riktig retning. En Nobels fredspris ville bidra til å holde håpet levende.