Dagsavisen 28.10.2025 av Maren Sæbø
I løpet av helga tok den sudanske militsen Rapid Support Forces (RSF) over en garnison i byen Al-Fasher i Nord-Darfur.
Det høres kanskje ikke ut som en verdensnyhet, men dette kan bety slutten på den sudanske hæren – SAFs – tilstedeværelse i Darfur vest i Sudan. Og det kan bety at rundt en kvart million mennesker som fortsatt befinner seg i byen, står ovenfor en hevngjerrig milits som fra før anklages for å massemord. Al-Fasher har siden mai 2024 vært under beleiringen fra militsen. Dette har gjort det vanskelig å få nødvendige forsyninger inn i byen, hvor det også er erklært sultkatastrofe. Byen er den siste i Darfur hvor hæren fortsatt har hatt tilstedeværelse. I løpet av de siste dagene er altså hæren jaget på flukt, ut mot en gammel FN-base nordvest i byen. De gjenværende styrkene der er helt avskåret fra sine kampfeller øst i landet. Slik at det som er igjen av befolkning inne i Al-Fasher nå i stor grad er avskåret fra å kunne flykte. Darfur er som Sudan et lappeteppe av identiteter. Århundrer med migrasjon og statsdannelser i denne delen av Sahel har skapt en mosaikk av folkegrupper, hvor språk og levevis er dels overlappende, men også definerer folk fra hverandre. Militsen RSF, og dens leder Mohammed «Hemedti» Dagalo, er i hovedsak fra en gruppe nomader kjent som rizeigat. Disse tilhører igjen en større gruppe baggara som også finnes andre steder i Sahel, særlig i nabolandet Tsjad. Rizeigat snakker en form for tsjadisk arabisk og sudan-arabisk, som er det offisielle språket i Sudan. Under den avsatte diktatoren Omar Al-Bashir ble baggara engasjert som en slags kampstyrke mot opprørere både i sør, i det som i dag er Sør-Sudan, og i Darfur. Dette forsterket motsetningen til andre folkegrupper i området, som ikke var nomadiske og snakket andre språk. Som masalit, zaghawa og fur. Ofte omtales konfliktene i Darfur som en mellom «arabere» og «afrikanere», som er et ekko av en litt nedsettende måte å dele opp befolkningen i Sudan på, der de arabisktalende nomadene settes opp mot de som er mer bofaste og snakker lokale språk. Det er en grov forenkling. Men den ble i stor grad adoptert av omverdenen da RSFs forløper, den baggaradominerte Janjaweed-militsen, fra 2003 utførte en rekke massakrer på nettopp masalit, zaghawa og fur i Darfur. I ettertid har omverdenen omtalt det som skjedde i Darfur som et folkemord. Så sent som for noen uker siden ble en janjaweed-kommandant, Ali Muhammad Ali Abd-Al-Rahman, dømt, som den første fra Darfur, for grove forbrytelser mot menneskeheten i den internasjonale straffedomstolen (ICC). Hvor mange sivile som ble drept i Darfur mellom 2002 og 2006 er noe omstridt, men det er vanlig å anta at rundt 200.000 ble drept. Dagens RSF ønsker å framstille seg som de legitime myndighetene i Darfur, men har også i denne krigen stått bak massakrer og andre krigsforbrytelser. I løpet av krigens første år, i 2023, ble militsen anklaget for flere overgrep mot befolkningen i en by i Vest-Darfur, Geneina. Da var det masalit det igjen gikk ut over. I dag anslås det at 10.000 ble drept i regelrette massakrer i byen. Også utenfor byen Al-Fasher, som nå sannsynligvis står for fall, har militsen utført grove overgrep. Da de i april angrep Zamzam, en leir for internt fordrevne utenfor Al-Fasher, skal militssoldatene ha drept for fote. Blant annet anklages de for å ha systematisk henrettet helsepersonell i leiren. Igjen er det usikkerhet rundt hvor mange som ble drept, et sted mellom noen hundre og et par tusen er vanlige anslag. Men det som er tydelig om man går gjennom rapportene både fra Geneina og Zamzam, er hvordan folk blir drept. Dette er ikke kamphandlinger, det er henrettelser. I tillegg kommer sannsynligvis et høyt antall døde som følge av sult og sykdom. En del av de overlevende fra Zamzam har søkt tilflukt inne i Al-Fasher. Rundt denne har RSF gjennom beleiringen bygget en voll som nå vil gjøre det vanskelig å komme seg unna. Det er åpenbart at RSF ikke ser på sivile som ikke-stridende, de anklager dem også åpenlyst for å støtte hæren SAF som lenge forskanset seg i byen. Begge parter i denne krigen har ellers hatt som strategi å gå løs på sivilbefolkningen i områder de gjenerobrer. Hevnangrep er regelen snarere enn unntaket. SAF utførte også massakrer da de gjenerobret området sør for hovedstaden Khartoum før i år. Men det fritar ikke RSF fra ansvaret nå når de står foran en endelig seier i Darfur. Får de kontroll over området nå er de rundt 260.000 sivile som humanitære organisasjoner fortsatt mener befinner seg der, i akutt livsfare. Svært mange av disse sivile snakker de afrikanske minoritetsspråkene RSF definerer som «fiender». Så gjenstår det å se om det internasjonale samfunnet også i denne omgang gjør som de har gjort under den 30 måneder lange krigen så langt, trekker på skuldrene og ser en annen vei.