Hentet Redd Barna magasin 2025 til 2026

– I hver hytte vil du høre det samme: Alle har mistet et barn eller et familiemedlem

Krigen har ført til enorme lidelser

for Rania og sivilbefolkningen i Sudan, som nå lever i verdens største humanitære katastrofe.

Jeg var på vei for å hente vann da angrepet startet. Da jeg kom tilbake, hadde opprørerne tatt seg inn i landsbyen vår og folk begynte å løpe. Det var skyting og eksplosjoner overalt.

Rania (24) sitter i en leir for internt fordrevne sør i Sudan og forteller om den dramatiske flukten hun og familien nylig har vært igjennom. På fanget har hun minstemann som er sju måneder gammel. De to eldste barna på fire og seks år drar utålmodige i skjørtet hennes.

–  Barna har ikke spist noe i dag, sier Rania lavt og kikker ned i bakken.

Leiren de bor i, strekker seg ut over en stor slette med gress og lave busker. Sola står høyt på himmelen, og det er få steder å finne skygge i den intense varmen.

 

Rania er én av svært mange sudanesere som gang på gang har mistet alt de eier på grunn av konflikt og uro.

En av leirene ble oversvømt av regnvann, og det var umulig å bo der. Andre ganger måtte de flytte videre fordi det ikke var noe hjelp å få lenger.

Livet på flukt fortsatte også etter at Rania ble voksen og fikk barn. Da krigen i Sudan brøt ut i april 2023, tok det ikke lang tid før kampene nådde området der hun bodde.

Rania forteller om dagen da opprørsstyrkene nærmet seg landsbyen. Hun skulle bare hente litt vann, men da hun kom tilbake med vannbøtta, hadde opprørerne allerede ankommet, og de måtte flykte umiddelbart. Hun rev med seg de to minste barna og satte dem i vannselen som hun brukte for å bære vann. De måtte løpe fra eselet sitt, og rakk heller ikke å ta med seg noe som helst annet av verdi. 

– Vi kom oss ut i siste sekund. Mange la på sprang inn i buskene i ren panikk.

I kaoset som oppstod under flukten, var det umulig å holde seg samlet. Da de etter en stund fikk oversikt, oppdaget Rania plutselig at den eldste datteren var borte. Hun ble livredd, og de løp tilbake for å lete etter henne, til tross for eksplosjoner og skyting.

– Etter intens leting fant vi henne liggende i gresset. Hun var tørst og nesten bevisstløs, men heldigvis i live.

 

FRYKTET DE KOM TIL Å DØ

Rania og datteren kom seg til slutt tilbake til gruppen sammen med resten av slektningene. Men flukten videre var brutal. Flere andre hadde også kommet bort fra barna sine i kaoset, og ikke alle kom til rette. Hun forteller at mange barn mistet bevisstheten eller døde på veien av dehydrering. Det var ekstremt varmt, og de hadde verken vann eller mat.

– Det er det vanskeligste jeg har opplevd i hele mitt liv, sier Rania stille.

I leiren de kom til da de krysset grensen over til Sør-Sudan, var forholdene ulevelige. De var overlatt til seg selv, og det var ingen hjelp å få. Rania forteller at folk solgte alt de eide for å overleve eller for å skaffe penger til å komme seg videre.

– Situasjonen i leiren var ekstrem. For å overleve her selger man klærne sine, tingene sine. Noen solgte barna sine, noen solgte seg selv.

Etter hvert forverret sikkerhetssituasjonen seg kraftig, og hun fryktet at de kom til å dø der.

– Vi tenkte at hvis vi uansett skulle dø, vil vi heller dø i vårt eget land. Derfor skrapte vi sammen det lille vi hadde av verdi for å få råd til transport over grensen tilbake til Sudan.

De kom seg til et knutepunkt hvor de fikk hjelp til å komme seg videre til tryggere områder, og endte til slutt opp i flyktningleiren hvor de bor nå.

Her fikk Rania og familien tildelt en hytte av strå og plast. Barna har fortsatt på seg de samme klærne som de hadde da de la ut på flukt. De har ingenting av verdi, og er i dag helt avhengig av støtten de får fra hjelpeorganisasjoner.

 

Nesten alle i dette området har en grusom historie å fortelle. Det er historier om vold og drap, om barn som har sett foreldrene bli skutt – om barn som ikke vet om foreldrene lever.

Yusuf forteller at det kommer flere barn til leiren som ikke har noen omsorgspersoner. Mange har store mentale utfordringer etter å ha vært vitne til vold og krigshandlinger.

– Vi samarbeider med hjelpeorganisasjonene og forsøker å hjelpe barna med psykososial støtte, sier han.

Redd Barna er en av flere organisasjoner som er til stede i leiren. Organisasjonene samarbeider med ulike partnere og kartlegger behovene. Noe av det viktigste har vært å sørge for at menneskene i leiren får rent vann og noe å spise. Det er også etablert en helseklinikk og en skole. Å gi psykisk helsehjelp er også høyt prioritert. Redd Barna er involvert i dette arbeidet og har opprettet et lekeområde, der barn kan være med på aktiviteter og få hjelp til å bearbeide det grusomme de har vært igjennom.

KRIGEN OG SULTKATASTROFEN

Krigen i Sudan kom på toppen av en allerede dyp humanitær krise. I flere tiår har sivilbefolkningen levd med vold og politisk uro. Landet var også hardt rammet av klimaendringene. Lange tørkeperioder hadde ført til dårlige avlinger og matmangel. Etter at krigen brøt ut, har situasjonen blitt katastrofal.

Ifølge FN har mer enn 30 millioner mennesker nå behov for humanitær bistand, og det finnes ingen land i verden hvor flere barn er fordrevet. I deler av Sudan er det erklært hungersnød, og det er anslått at over tre millioner barn under fem år lider av akutt underernæring. På grunn av krisens enorme omfang, omtales situasjonen i Sudan som verdens største humanitære katastrofe.

 

– Krigen har ført til at utrolig mange mennesker lider, sier Rania, som i dag kjemper en daglig kamp for å holde familien i live.

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som er drept siden krigen brøt ut i 2023, men det skal være snakk om flere hundre tusen. Mange av de drepte er også barn, og tusenvis har dødd av sykdom.

– I hver hytte her vil du høre det samme: Alle har mistet et barn eller et familiemedlem, og mange barn har mistet sine foreldre, sier Rania.  

HÅP OM EN BEDRE FRAMTID

Både Rania og Aamira håper at den forferdelige krigen snart tar slutt.

– Krigen rammer kvinner og barn hardest. Min historie er bare én av mange, sier Rania.

Til tross for alt det grusomme de har opplevd, har de ikke mistet troen på at livet kan bli bedre.

– Jeg håper barna mine vokser opp og får en god utdanning. Kanskje de kan få jobb som lærer, sier Rania.

Aamira forteller at lillesøsteren nettopp er blitt innlagt på helseklinikken i leiren, og at hun er glad for at de får hjelp. Selv drømmer hun om å fullføre en utdannelse, få seg en jobb og sørge for at søsknene kan gå på skole.

– Jeg skal ta vare på dem. Jeg er den eldste. Jeg må være sterk.

Navnene til hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.

 

Redd Barna har vært til stede i Sudan siden 1983, og driver i dag hjelpearbeid i 13 av landets 18 delstater.

Redd Barna kombinerer akutt nødhjelp med langsiktig utviklingsarbeid, og støtter barn og familier som er rammet av fordrivelse, fattigdom og sult.

Så langt i år har Redd Barna nådd over 2,3 millioner mennesker, inkludert 1,5 millioner barn.

Programmene våre omfatter helse, ernæring, vann, hygiene, beskyttelse av barn, matsikkerhet og utdanning.

Kilde: Flukten fra krigen i Sudan