Vårt Land 15.11.2016 av Geir Ove Fonn
Norge er tredje største giverland av utviklingshjelp til Sør-Sudan. Ny studie tegner et mørkt bilde av effekten av internasjonal bistand.
Norge har pøst mange milliarder bistandskroner inn i det som i 2011 ble verdens yngste stat. De siste årene har bistanden ligget rundt 500 millioner kroner årlig, noe som gjør Sør-Sudan til et av de aller største mottakerlandene for norsk bistand.
Bare stormaktene USA og Storbritannia gir mer i bistand til Sør-Sudan enn Norge.
Levedyktig stat
Målet med den internasjonale bistandsinnsatsen har vært å bidra til å stabilisere, skape utvikling og bygge opp en levedyktig ny stat etter mange årtier med krig.
Etter en relativt optimistisk start i kjølvannet av statsdannelsen i 2011, er Sør-Sudan de siste tre årene preget av politisk splittelse, militær oppløsning, krig, vold og enorme lidelser for landets befolkning – i et sett av konflikter som fortsatt pågår.
– Den kritiske situasjonen illustrerer at det internasjonale samfunn dessverre har oppnådd relativt lite med de store bistandsbeløp som er gått til Sør-Sudan de siste ti årene, erkjenner evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.
LES OGSÅ: Paven vil til Sør-Sudan
Tegner dystert bilde
I morgen lanserer Norad en studie av nærmere 30 evalueringer av internasjonal bistand til Sør-Sudan siden 2010, gjennomført for evalueringsavdelingen av Chr. Michelsens Institutt (CMI). Den tegner et dystert bilde av effektene av bistandsinnsatsen.
– Bistandspartnerne undervurderte problemene med statsbygging i Sør-Sudan, og overvurderte myndighetenes kapasitet til å ta ansvar for å levere tjenester. Resultat ble overambisiøse programmer som ikke var bærekraftige, heter det i studien.
– Effektiviteten og koordineringen av den internasjonale bistanden har på langt nær vært god nok. Samtidig må vi erkjenne at dette har skjedd fra et ekstremt vanskelig utgangspunkt. Sør-Sudan hadde bak seg mange tiår med blodig konflikt med styresmaktene i nord, og deretter en fredsprosess som førte til opprettelsen av en ny stat med store og uløste interne konflikter, påpeker Bastøe.
Kritiske punkter
I studien som lanseres i morgen, er det tett mellom de kritiske punktene:
• Giversamfunnet har ikke utviklet en overordnet strategisk plan for gjenoppbygging og utvikling i samarbeid med myndighetene i Sør-Sudan.
• De ulike aktørene – som diplomater, politikere og utviklingsorganisasjoner – samarbeider ikke tett nok.
• Giversamfunnet har ikke tilpasset sin utviklingshjelp til de skiftende politiske omgivelsene i Sør-Sudan.
• Mange donorer har hatt egne kanaler for sin bistandsinnsats. Dermed er bistanden blitt mer fragmentert.
LES OGSÅ: Oljepenger ble en forbannelse for Sør-Sudan
Politisk prosess
– Giversamfunnet har ikke i tilstrekkelig grad forstått at det å drive effektiv bistand i den vanskelige overgangen fra krig til fred, først og fremst er en politisk prosess, sier seniorrådgiver og prosjektleder Jan-Petter Holtedahl i Norad.
Han peker på flere lærdommer av de mange bistandsevalueringene som nå er gjennomgått av CMI:
• Innsatsen mellom aktørene må koordineres bedre, og den må skje i forståelse med landets myndigheter.
• I Sør-Sudan ville det gitt bedre bistandseffektivitet om man i større grad hadde samarbeidet med lokale myndigheter, i stedet for hovedsakelig å basere seg på den korrupte regjeringen i Juba.
• Det internasjonale samfunn må ha en omforent bistandsstrategi, som deretter blir fulgt, og bli flinkere til å ta lærdom av den store kunnskapen om hvilken bistand som faktisk virker.
• Skal bistand bli effektiv, trengs det god kunnskap og kompetanse om nasjonale og lokale forhold.
• Det må bygges større fleksibilitet så bistandsmidler raskere kan flyttes mellom humanitær hjelp og langsiktig utviklingsinnsats.
Må bygge kompetanse
– Vi skal jobbe med myndighetene, og da må vi forstå dem. For å kunne gjøre gode analyser på bakken, trengs det en tilstedeværelse og kompetanse som har vært for fraværende i Sør-Sudan, delvis på grunn av manglende sikkerhet, sier Bastøe.
– Har også Norge hatt for liten administrativ kapasitet til å sikre effektiv bistand til Sør-Sudan?
– Denne evalueringen ser ikke spesifikt på norsk bistandsinnsats, men generelt er det veldig skrint med denne type kompetanse og kapasitet innenfor norske myndigheters systemer som UD og Norad. Også i andre bistandsevalueringer ser vi en tendens til kritikk om at det settes inn for lite kapasitet og er for tynn bemanning, med litt for hyppige utskiftinger. Da blir det vanskelig å bygge opp kompetanse, sier Bastøe.
LES OGSÅ: – Svikter ambisjonen om mer effektiv bistand
Norge har medansvar
– Har Norge som fødselshjelper for fredsavtalen, stor bistandsaktør og del av Sør-Sudan-troikaen et medansvar for at bistanden ikke er blitt bedre koordinert og mer effektiv,?
– Ja, det må vi kunne si. Heldigvis er rapporter som dette redskap til god lærdom for bedre og mer effektiv bistand senere, sier Bastøe.
Etter 2012 endret den internasjonale bistanden til Sør-Sudan seg fra langsiktig utvikling til hovedsakelig å gå til humanitær hjelp. Etter krigsutbruddet økte bistanden kraftig, fra under 700 millioner dollar i 2013 til over 1.300 dollar året etter, hvorav to tredjedeler gikk til humanitær assistanse.