Var fanget i krigsherjede Sudan: – Jagerfly fløy over og teppebombet hele nabolaget mitt

Kroppen er full av adrenalin. Pulsen hennes er høy konstant. En mobillader, en liten svart vifte, en drikkeflaske, en laptop, en evakuerings-sekk. Det nødvendigste ligger rett ved siden av henne.

Opp etter gelenderet har den 31 år gamle norske diplomaten fra Harstad hengt nyvaska klær til tørk. Hun sitter her med venninnen Nicky, som jobber for FN. Siri Birkeland har reist til Sudan for Utenriksdepartementet. Hun har jobbet som ambassadesekretær i åtte måneder.

Dette er hennes første utenlandsopphold.

Men i stedet for å slappe av i helgen har hun sittet årvåken og hørt lyden av skudd, kamphandlinger og bombefly.

– Det var vanskelig. Jeg måtte jobbe mentalt for å ikke la tankene eskalere og tenke det verste scenarioet, sier Birkeland.

De to venninnene tør ikke gå rundt i huset. Trappa beskytter dem, i hvert fall litt, dersom en rakett skulle treffe bygningen.

For bombene faller over flyplassen like ved. De er bare tre kvartaler unna. Hun har satt møbler foran vinduene, svarte puter mot glasset. Vinduer kan bli til sylskarpe flyvende kniver når de eksploderer, vet hun.

Ute skal snart den svarte røyken fra brennende flybensin fylle lufta.

Det er altfor seint å evakuere nå. Menn med maskingevær, fra den paramilitære gruppen RSF, har stått utenfor porten til boligområdet i et døgn allerede.

– Jagerfly fløy over og teppebombet hele nabolaget mitt, sier Birkeland.

De to venninnene aner ikke hvor lenge de må bli sittende der.

I et av de verste områdene

Det har snart gått to måneder siden de siste norske diplomatene ble evakuert fra Sudan.

For første gang forteller ambassadesekretær Siri Birkeland om de dramatiske dagene hvor hun og ei venninne satt «fanget» i boligen mens krigen raste utenfor.

Etter at regjeringshæren og RSF-militsen startet krigen mot hverandre 15. april i år, har flere enn 3000 mennesker blitt drept, ifølge FN.

Over 6000 er såret.

2,2 millioner sudanere er internt fordrevet, mange fanget i kamphandlinger.

– Det som er viktig for oss, er at Sudan ikke blir glemt, sier Siri Birkeland i Oslo.

I hovedstaden Khartoum plyndres alt som er av hjem og bygninger, forteller hun.

På det største barnehjemmet døde spedbarna av sult hver dag fordi ansatte ble «fanget» i eget hjem.

– Vi var midt i de hardest rammede områdene, nær flyplassen og nær militærhovedkvarteret, sier Birkeland, som om få uker reiser tilbake til Afrika.

I ett av Sudans naboland skal diplomatene gjenoppta arbeidet med Sudan på en midlertidig ambassade.

– Det vi jobber for nå er for å få en våpenhvile for å få inn humanitær hjelp til de sivile, sier hun.

– De har gått tom for vann, mat, medisiner, drivstoff. Vi er kjempebekymra. Det er fortsatt kamphandlinger i Khartoum, men også i Darfur.

Dramatiske døgn

Et stort kriseteam i Utenriksdepartementet i Oslo jobbet kontinuerlig for å få de norske diplomatene ut av landet. Birkeland ser de mange kjente fjesene på teamsmøter to ganger om dagen.

Sammen med venninnen dusjer de raskt mens det er pause i de verste kamphandlingene. Nicky bor egentlig et annet sted, men søkte tilflukt hos Birkeland etter at skytingen begynte.

Hadde hun reist hjem hadde hun møtt de bevæpnede soldatene som tok boligen hennes dagen etter.

De to venninnene lager mat og prøver å drikke nok vann. De følger med på videoer av ødeleggelser fra hjembyen på Twitter.

På dag fire hører de skudd som treffer tredjeetasjen i bygget.

– Man må velge å tenke at det skal gå bra. Jeg visste at vi hadde et enormt apparat hjemme som jobbet natt og dag for at vi skulle komme ut og være trygge, sier hun.

Frivillige bisto i evakueringen

Etter å ha vært fanget fem dager i egen bolig, kommer sivile på døren til Siri Birkeland. En koordinert redningsaksjon er satt i gang.

– «Det er trygt å komme seg inn i bilene», sier de.

Over hele byen har frivillige meldt seg for å frakte utlendinger i sikkerhet i egne biler.

– Men det var ikke uten risiko. Vi ble stoppet i flere kontrollposter langs veien, sier hun, og fortsetter:

– Vi ble spurt om hva vi skulle, om vi var spioner, hvorfor vi skulle forlate området. De ville ta verdisakene våre og truet oss på flere måter. Men sjåførene våre klarte heldigvis å roe dem ned. De sa vi var syke og trengte legehjelp, sier Birkeland.

Les også: Ambassadens sjåfør: – Vi fortjener å bli behandlet som de andre ansatte

Slik kommer de seg forbi de bevæpnede mennene. Noen dager senere kan Birkeland puste lettet ut på fly tilbake til Norge. Redningsaksjonen som reddet livet hennes, var et samarbeid mellom Norge og andre land.

For Utenriksdepartementet var evakueringen en av de mest krevende gjennom tidene.

Jaget ut av hjemmene sine

Tilbake ligger et Sudan i fullstendig krise.

Infrastruktur, sykehus, skoler, veier og flyplasser er totalødelagt.

Sivile har lidd enorme tap.

– Man kan jo bare tenke seg hvordan det er for de som er igjen. Vi var der i åtte dager før vi kom oss ut, men det er folk som fortsatt lever i det, to måneder senere, sier 31-åringen.