Hentet fra Vårt Land/NTB 15.11.2024
I april i fjor brøt det ut krig mellom hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF). Konflikten har ifølge FN utløst verdens største flyktningkrise.
Rundt 11 millioner sudanere er drevet på flukt. De fleste er internt fordrevne, men rundt 3,1 millioner av dem har søkt tilflukt utenfor landets grenser, opplyser FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 546,746 sundanesiske flyktninger er offisielt registrert av UNCHR i Egypt, men det reelle tallet er langt høyere. Ferske anslag for UNCHR antyder at over 1,2 flyktninger fra Sudan har ankommet Egypt siden krigen brøt ut. Det største vertslandet Dermed er det nordafrikanske landet blitt det største vertslandet for sudanske flyktninger. – I begynnelsen av konflikten ankom tusenvis av sudanere til Egypt daglig, før det stabiliserte seg til noen hundre per dag, opplyser Christine Bishay i UNHCR til nyhetsbyrået AFP. Da krigen brøt ut i fjor vår frafalt egyptiske myndigheter visumkravene for sudanske kvinner, barn og menn over 50, men bare en måned senere ble visumkravene gjeninnført for alle sudanere. Det førte til at mange valgte å ta seg inn i landet på ulovlig vis. Gjennom ørkenen Den 27 år gamle kvinnen Raga Ahmed Abdel Rahman, var blant dem som krysset grensen til Egypt ulovlig i august. Hun hadde da betalt omtrent 500 000 sudanske pund (i underkant av 10.000 kroner) for å få reise i en pickup med 16 andre. Det betydde en slitsom og farlig reise gjennom ørkenen, forteller Abdel Rahman. – Vi var konstant redde for å bli stoppet av RSF-styrkene, legger hun til. Stort press på Egypt I en fersk rapport, advarer UNHCR Egypt om at den humanitære krisen forårsaket av Sudans krig har lagt et enormt press på Egypts ressurser og infrastruktur. Til tross for utfordringen har den humanitære responsplanen for Sudan bare fått inn rundt halvparten av de nødvendige midlene på 2,7 milliarder dollar. UNHCR-representant Hanan Hamdan understreker at belastningen på Egypt er uholdbar. Hun mener det er nødvendig med umiddelbar og omfattende internasjonal bistand for å sikre beskyttelsen og velferden til de som er berørt av konflikten. Hundretusener av andre som har flyktet fra Sudan har primært søkt tilflukt i naboland som Tsjad, Sør-Sudan og Libya. Land som fra før sliter med store utfordringer og fattigdom.
Del 2
Forfatter: Isabel Müller Eidhamar, NTB
Halvparten befinner seg på steder som både er rammet av krig og truet av klimakrisen, deriblant Syria, Somalia, Myanmar, Haiti og Sudan. – For verdens mest sårbare er klimaendringene en hard realitet som påvirker livene deres i stor grad, sier FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi. – Det finnes løsninger, men vi må handle raskt. Uten tilstrekkelige ressurser og støtte, havner de rammede i limbo, sier han. Den nye rapporten fra FNs flyktningbyrå (UNHCR), « No Escape: On the Frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement», skriver samtidig at antallet land som er utsatt for ekstrem klimarisiko, ventes å øke fra tre til 65 på kun drøyt 15 år. De fleste av disse landene huser mennesker på flukt. I tillegg kommer de fleste flyktningleirene til å oppleve dobbelt så mange dager med farlig varme innen 2050, ifølge rapporten, som legges fram i forbindelse med FNs klimatoppmøte i Aserbajdsjan. Stadig flere klimaflyktninger – I vår region, der så mange mennesker har vært på flukt i så mange år, ser vi effektene av klimaendringene rett foran øynene våre, forteller Grace Dorong. Hun er en klimaaktivist og tidligere flyktning bosatt i Sør-Sudan. I nabolandet Sudan utspiller det som omtales som verdens største flyktningkrise, seg. Siden krigsutbruddet i april i fjor har over ti millioner mennesker blitt drevet på flukt. Av menneskene som er tvunget til å forlate hjemmene sine, har 700.000 krysset grensen til Tsjad: et land som har tatt imot flyktninger i flere tiår, men som også er et av verdens mest klimautsatte land. Samtidig risikerer mange internflyktninger i Sudan å bli ytterligere fordrevet som følge av de alvorlige oversvømmelsene i landet. En rapport fra i fjor fant en lignende trend: 42 av 45 land der mennesker var tvunget på flukt som følge av krig, hadde også klimaflyktninger. Det gjør det også vanskeligere for disse menneskene å noensinne kunne vende hjem. Pengene kommer ikke fram Dorong håper verden får øyene opp for hva som er i ferd med å skje, ikke bare i Sudan, men over hele verden. – Hvis vi ikke tar tak i dette, blir flere tvunget på flukt og den mangedoblede effekten av klimaendringene kommer til å bli verre. Men hvis de lytter til oss, kan vi også være en del av løsningen, sier hun. Et annet problem som framheves i FN-rapporten, er at klimafinansieringen ikke når fram til flyktninger, vertssamfunn og andre sårbare og krigsherjede land. I dag mottar sårbare land kun rundt 2 dollar per person årlig i støtte til klimatilpasning, altså litt over 22 kroner. Det er et påfallende underskudd sammenlignet med de 161 dollarene, 1778 kroner, som gis per person i ikke-sårbare land. – Betaler den høyeste prisen Og når pengene går til sårbare land, går over 90 prosent til hovedstedene, mens andre sjeldent får dra nytte av det, konkluderer FN. – Klimakrisen representerer en dyp urettferdighet, sier Grandi. – Mennesker som tvinges på flukt, og lokalsamfunnene som tar imot dem, er de som er minst ansvarlige for karbonutslipp, men som betaler den høyeste prisen. – Millioner av dollar i klimafinansiering når aldri fram til dem, og den humanitære bistanden kan ikke dekke det stadig økende gapet. FN-rapporten lanseres i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktninggrupper.