Sør-Sudan – Jeg er livredd for det som kommer

Vi er i Joda, på grensen til Sudan. Et flagg vaier i vinden for å vise at her slutter Sør-Sudan, og her begynner et land i krig. En krig som i dag er verdens største humanitære krise.

Sola steker her vi er i det øde landskapet, der sand er det eneste vi ser. Det er 42 grader idet vi ser lastebilen komme kjørende inn på plassen ved transittmottaket. Det er det første stedet flyktningene kommer til når de er på den trygge siden av grensen. Hver dag kommer det mellom 500 til 1000 mennesker hit. I dag er Ekram Kamis en av dem. Hun hadde aldri trodd at hun skulle måtte forlate hjemmet sitt, og ta plass på en lastebil til et sted hvor hun aldri før har vært.

– Jeg har akkurat kommet hit og har gått i tre dager uten vann og mat, forteller hun idet hun er i ferd med å klatre opp på lasteplanet.

– Hva skal det bli av oss?

Ekram har flyktet fra Khartoum, hovedstaden i Sudan, hvor det er kraftige angrep hver eneste dag.
– Angrepene og krigen kom nærmere og nærmere hjemmet vårt. Vi ventet i det lengste og håpet at det skulle roe seg, men til slutt måtte vi bare dra, forteller hun.

Å forlate hjemlandet har vært grusomt, sier hun stille.
– Jeg er livredd for det som kommer.

Hvordan skal det gå med barna mine, og hva skal det bli av oss?

Spesielt Awadia på fem år er redd, sier Ekram idet de tar plass på lasteplanet. Der sitter de tett i tett på den stappfulle bilen som fylles til bristepunktet av eldre, unge, barn, gravide og det de har fått med seg av eiendeler.

– Både barna og jeg er traumatisert av dette, og nå vet vi ikke hva som venter.

Neste stopp for Ekram er Renk, en liten handelsby som nå har fått 12.500 flere innbyggere. Da krigen brøt ut, la folk seg langs veiene. Nå er det ryddet plass til flere flyktningleirer. Her bor folk under noen tøystykker, som er den eneste beskyttelsen mot regn og sol. Det er kolerautbrudd her, matmangel, knapt doer og dusjer og dårlig helsetilbud.

For å dekke de enorme behovene har Kirkens Nødhjelp bygd doer på grensen og satt opp åtte store telt med plass til 60 personer i leirene. Vi har også respons på kolerautbruddet som herjer nå både på sykehuset og i leirene.

På flukt for andre gang

En av dem som bor i leiren, er Sabrun John. Hun kom for to dager siden og har nå fått en seng i et av teltene Kirkens Nødhjelp har satt opp.

Mange av dem som flykter, er fra Sør- Sudan og på flukt for andre gang. De kommer nå tilbake til landet de flyktet fra. Et land med mange konflikter, fattigdom og sult.

– Det er den andre gangen jeg er på flukt i mitt liv, og denne gangen med en liten baby som er 1,5 måned.

I alt har hun åtte barn, og et av dem er 15 år gamle Safa. Hun hjelper moren med å passe de små.
– Også jeg har flyktet for andre gang etter å ha bodd syv år i Sudan. Nå måtte jeg forlate alle vennene mine, sier hun stille.

Alt hun nå har, er tak over hodet. Alt annet måtte de la være igjen.
– Livet her er grusomt. Vi har akkurat kommet, og jeg vet ikke hvor lenge vi må være her. Jeg savner å gå på skole og være sammen med vennene mine. Her er det ingenting.

Moren sier at det har vært vondt å måtte rive opp barna og flykte tilbake til hjem- landet. Den gangen bodde de i Malakal, en by som nærmest ble slettet med jorden. Den gangen søkte de tilflukt langs Nilen i Sudan. Men krigen satte en stopper for et liv i trygghet.

– Det ble mer og mer vold, og det var angrep hele tiden. Vi startet med å gå, men haiket med biler som kjørte forbi, så ikke barna måtte gå hele tiden.

– Vi skal være der med håp

Kirkens Nødhjelps vannsjef i Sør-Sudan, Cynthia Gwisai, er en av dem som har jobbet i området siden krigen i Sudan startet. Å kunne gi mennesker tilgang til do og dusj idet de krysser grensen, betyr utrolig mye for henne. Spesielt viktig har det vært å gjøre toalettene tilgjengelige for bevegelseshemmede.

– Dette her er så viktig. Å kunne gi verdighet til dem som flykter fra Sudan. Toaletter og dusjer er helt grunnleggende for verdigheten, sier hun.

Det gjør sterkt inntrykk å se alle som krysser grensen.
– Når jeg ser at de kommer fra Sudan, er det ikke fordi de har valgt det selv, men på grunn av konflikt. Jeg ser et speilbilde av meg selv. Det kunne vært meg. Jeg vil ikke engang tenke på alt de har opplevd, men vi skal være der med håp.

Kilde: – Jeg er livredd for det som kommer