| Av Markus Mauricio Johansen & Yabu Regina J. Bullen
Do you want to know the tea, or coffee?
Du vil ikke ha mennesker fra utlandet i landet ditt, men deler og biter fra utlandet er ikke opp for diskusjon. Hvorfor ikke det, og hvor kommer den meningen fra?
La det være tydelig. Gullet du bærer på, hvis du har smak. Brusen du drikker, hvis du orker. Mobiltelefonen du kjøper, hvis du rådighet. Har én eller annen del fra det afrikanske kontinent. For slik det lenge har vært, i henhold til moderne tider, har det europeiske kontinent (vesten i politisk tilnærming, «old money» 1700-tallet) funnet inspirasjon og aspirasjon fra ett annet kontinent enn dets eget. Når spørsmålet som reiser seg er om større mengder, som masseproduksjon under ulike industrier. Det startet med oppdagelsesreiser, men fortsatte med trekanthandelen, senere eierskap i form av kolonier.
Fordi der det er markedsførbart gods vil det hvile, som regel, en vilje for å tjene noe på kost av noen; Derfor kan makten som foreligger i dette kostet tas tilbake i form av boikotting. For i vesten sin samfunnsøkonomi, med lærebøkene i betraktning, kalles det statusen av pareto optimal. Tesen og praksisen av at ingen kan ha det bedre, om ingen har det verre. Følelser vil bli såret i maktens ubalanse. Så, da det samme kontinentet, Europa sammen med vesten, ikke lenger kunne tjene like mye penger på ett menneske, ble godset mer verdt enn menneske fra det gitte kontinentet. Mennesket fra det kontinentet var ikke lenger like viktige, og det er den vurderingen en bør sette seg inn i når man velger å boikotte eller ei. For varer har noe å si for eget tilværelse, og egen vinning.
Så en kan spørre seg selv hvordan Sveits kan være den største selgeren av gull, men ingen gigantiske gullgruver.; i samme skala som Sudan utvinner gull fra eget land. Coca Cola den største produsenten av brus, men med ingen store anlegg for tilsetningsstoffet E 414 til og med E-400 til E-499. Bedre kjent som «arabic gum (sjekk brusflasken du har i rådighet)» på industrisvokabulæret. Altså sevjen en finner i trær, akasietre, som oftes eksisterer i klimaer lik Sudan. Tesla være den ledende el-bil produsenten, men henter mye av mineralene for batteri, fra Afrika. Råvarene har ett fellestrekk, og det er Afrika. Europa slik det er i dag, ble ikke skapt i et vakuum; og heller ikke du. Så la meg ta deg tilbake om boikott funker eller ei. Det gjør det. For boikott er praktiseringen om å nekte seg selv å kjøpe varer og tjenester, avhengig av hvor og hvordan det blir produsert. Dermed er å nekte kjøp av slike varer og tjenester ett opprop mot urett.
Altså, du lar ikke pengene du tjener, gå på bekostning av noen og noe annet, og annet i dette sammenheng; vil være mennesket.
Med tanke på at penger ikke vokser på trær (selv om det faktisk kommer fra trær) er et godt nok argument for å ikke misbruke penger. Burde vi da ikke misbruke menneske som skaper verdien av penge. Siden verdien av penger inndras fra ett sted, vil det ha grobunn i et fysiske arbeidet som finner sted. Fordi det ikke blir produsert i et vakuum. Da burde vel, normativt, dette argumentet også sette lys på arbeidet som faktisk ligger til grunne for at verdien verdiens eksistens.
Råvarer fra gull, brus, og mobil kommer i hvert år, og hver dag, i tonnevis fra det afrikanske kontinentet; inn til Europa. Til vårt forbruk, i form av et endelig produkt. Likevel er det europeiske kontinentet skeptisk på å slippe inn mennesker fra det samme stedet, men skeptisk til å boikotte varer?
Så til neste gang enn spør seg selv, om boikotting hjelper. Vil svare være, ja selvfølgelig. Fordi boikotting betyr at godset ikke lenger kommer i forrang for det menneske fra det samme kontinentet. Det livet du lever med dets fordeler er, og vil være, på bekostning av noen andre. Pareto optimal. Ingen kan ha det bedre om noen ikke har det verre. For i dagens system av produksjon, i den skalaen som er gitt, vil det være unaturlig at ingen blir overarbeidet.
Så når du og jeg, har det bedre materialistisk, vil det være på bekostning av noen andre. Våres dagligdagse handlinger i dag, bærer samme energi som da apartheid i Sør-Afrika var på sitt sterkeste.
Hvordan blir du påvirket av denne problemstillingen?
Når vi skal vite bedre i vesten, hvorfor handler vi verre?