Hentet fra Bistandsaktuelt | Av Espen Røst
FN og alle verdensorganisasjonens humanitære samarbeidspartnere presenterte denne uka hva de mener trengs for å yte nødhjelp i Jemen i 2018. Etter mer enn to år med intens krigføring fra lokale og regionale aktører har tre fjerdedeler av landets innbyggere behov for humanitær bistand: «Mer enn 11 millioner mennesker trenger akutt hjelp for å overleve» og prislappen for nødhjelpen kommer på hele 23 milliarder kroner.
Men det er ikke bare sør på den arabiske halvøy at situasjonen er prekær. Også i Syria og nabolandene, i fire land rundt Tsjadsjøen, i Sør-Sudan og i DR Kongo rapporterer FN om enorme humanitære behov. Og rett over Aden-bukta fra Jemen ligger Somalia som har vært et kriseområde i mer enn 25 år.
Alle er de prioriterte land i Verdens matvareprograms (WFP) innsats for 2018.
«Rekord-år»
– I flere av våre operasjoner, som i Jemen, er det nå kritisk store behov. Om vi ikke får pengene vi trenger ganske snart, vil vi gå tom for matvarer flere steder, sier Rasmus Egendal på telefon fra WFPs hovedkontor i Roma.
Han er assisterende direktør i FN-organisasjonens innsamlingsavdeling og forteller at WFP har fått inn om lag femten prosent – 537 millioner dollar – av pengene de trenger for å yte matvarehjelp i disse seks landene i år. WFP håper å samle inn 3,5 milliarder dollar, eller rundt 28 milliarder kroner – kun til matforsyninger i Syria, Jemen, Somalia, Sør-Sudan, Nigeria og DR Kongo i år.
– De pengene har vi ikke, og dette begynner å haste, sier Egendal.
Aldri før har FN-organisasjonen delt ut like mye matvarehjelp som i fjor. Da kom FN med sin sult-appell for de tre konfliktherjede landene Jemen, Sør-Sudan og Somalia, samt områdene rundt Tsjadsjøen der Boko Harams vold har ødelagt livsgrunnlaget til millioner av mennesker i fire land. Det ble erklært sult i deler av Sør-Sudan i fjor, men hungersnøden ble ifølge OCHA avverget i de andre landene.
Likevel: De underliggende årsakene til krisene fortsetter, og for Verdens matvareprogram betyr det enda flere munner å mette.
«Hindret hungersnød»
– I fjor mottok vi nesten syv milliarder dollar fra giverne. Det er den høyeste summen vi noen gang har samlet inn, og tre av de fire siste årene har vært rekord-år for mottatte bidrag, sier Egendal.
Han mener FNs sterke fokus på «de fire store krisene» med FN-varselet om hungersnød fra februar i fjor, bidro til innsamlings-resultatet. Den gang fryktet verdensorganisasjonens humanitære aktører for livene til millioner av mennesker:
– Dét fokuset gjorde nok at vi fikk inn mer penger enn vi noen gang har gjort tidligere – og at vi kunne hjelpe flere og avverge sultkatastrofe. Til krisene i Somalia, Sør-Sudan og Nigeria fikk vi massive investeringer som gjorde at vi klarte å stoppe en hungersnød. Uten penger ville vi ikke klart å forhindre nød for hundretusener.
– Samtidig er det viktig å si at nødhjelp ikke løser de langsiktige utfordringene. Det er bare politiske løsninger som kan bidra til langsiktig utvikling.
Han forteller at fjorårets «rekord» kommer som følge av stadig økende humanitære behov i en rekke land. Derfor håper WFP å samle inn enda mer i år:
– Fordi de underliggende konfliktene ikke blir løst, vokser de humanitære behovene. Det er dessverre ingenting som tyder på at 2018 blir annerledes, sier WFP-toppen og påpeker at FN-organisasjonen håper å få inn ni milliarder doller – rundt 70 milliarder kroner, tilsvarende to norske bistandsbudsjett – for å bidra med matvarehjelp i 80 land i år.
«Prioriterer for å hindre migranter»
Egendal mener noen kriser tiltrekker seg bedre finansiering enn andre, og forteller at de fleste giverlandene øremerker sine bidrag.
– Det skaper en viss ujevnhet mellom våre operasjoner. Hvorfor så mange land øremerker? Det handler blant annet om politikk. For eksempel har vi sett at mange land «investerer» i mennesker på flukt i og fra Syria. Det har vært en klart uttrykt politikk fra en rekke land om å støtte flyktningene der de er, og vi ser jo at Syria og de omkringliggende landene har fått mest de siste årene. Mye tyder på at en slik prioritering skjer for å hindre flukt, blant annet til Europa.
Egendal forteller at den voksende humanitære krisen i DR Kongo er langt vanskeligere å samle inn penger til enn krisen i Syria, der både regionale og internasjonale aktører har tatt del i krigføringen. Også Jemen og Somalia er giverlandene mindre villige til å bruke penger på:
– Det er ikke samme interesse for et land som DR Kongo som det er for Syria blant giverne. Det er en veldig kompleks humanitær krise i det sentralafrikanske landet, og vi merker nok en viss tretthet fra noen giver-land overfor Kongo fordi de ikke ser løsninger på problemer som har vart i flere tiår. Det betyr at vi nå har måttet halvere de daglige matrasjonene til mennesker på flukt der. Om vi hadde mer fleksible midler, ville det være lettere for oss å prioritere mellom de ulike krisene.
«Hjelp – hver dag»
Egendal forteller at alle krisene WFP fortsetter å fokusere på er ressurs-tunge.
– Dette arbeidet er dyrt. Langvarige, komplekse kriser skaper voldsomme humanitære behov for millioner av mennesker på flukt. Å gi nødhjelp til mennesker som har flyktet hjemmefra koster selvfølgelig mye mer enn om hjelpen kommer dit de i utgangspunktet bor, for mennesker på flukt trenger som regel alt – fra mat og tak over hodet, til helsetjenester og utdanning – og de trenger ofte hjelp hver eneste dag, året gjennom.
Fra Roma, ser matvaresituasjonen i verden ut omtrent som i fjor. Det betyr at den er prekær, for alt for mange mennesker:
– Totalt sett er situasjonene mer eller mindre lik som i fjor. I noen kriser er situasjonen litt bedre, i andre ser vi en forverring, sier WFP-toppen og peker på at behovene er blitt større i DR Kongo og Jemen, mens de er «mindre prekære» rundt Tsjadsjøen:
– Dét er godt nytt, men også rundt Tsjadsjøen må vi holde trykket oppe for å hindre at mennesker rammet av Boko Harams terror kan falle tilbake i en krisesituasjon.