Av Vilde Elgaaen og NTB | VG
– Sikkerhetssituasjon i Sør-Sudan har blitt kraftig forverret den siste tiden. Dette går først og fremst ut over sivilbefolkningen i landet, men får også konsekvenser for våre ansattes sikkerhet og bevegelsesfrihet. Vi har derfor valgt å stenge ambassaden i Juba inntil videre. Samtidig vil vi fortsette vår omfattende innsats for Sør-Sudan, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Utenriksdepartementet anser nå sikkerhetssituasjonen i landet som så ustabil at de har besluttet å heve reiserådet til øverste nivå, skriver Utenriksdepartementet (UD).
Siden 2022 har Utenriksdepartementets reiseråd vært å fraråde alle reiser til Sør-Sudan. Det blir nå endret, og det nye reiserådet er:
Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Sør-Sudan og oppfordrer norske borgere til å forlate landet.
Utenrikstjenesten har svært begrensede muligheter til å gi konsulær bistandKonsulær bistand er hjelp og støtte som en ambassade eller et konsulat gir til sine borgere i utlandet, for eksempel i nødsituasjoner til norske borgere i Sør-Sudan, skriver de.
Ambassadens arbeid vil inntil videre ivaretas fra Kenyas hovedstad, Nairobi. Ambassaden i Juba vil gjenåpnes når situasjonen tillater det.
Sør-Sudan har vært herjet av borgerkrig siden desember 2013, bare to år etter at landet ble selvstendig. Konflikten brøt ut mellom president Salva Kiir Mayardit og visepresident Riek Machar, og har siden utviklet seg langs etniske skillelinjer, ifølge Store norske leksikon.
Tirsdag tilbød ambassadene til Norge, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Canada, USA og EU-delegasjonen mekling «for å opprettholde fred» i Sør-Sudan.
Norge var sterkt involvert da Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter en flere tiår lang borgerkrig med nabolandet Sudan. Siden den gang har Sør-Sudan mottatt godt over 5 milliarder kroner i norsk bistand.
Den tidligere opprørsgeriljaen SPLM/A dannet regjering i 2011, ledet av Kiir, og han styrer fortsatt.
Siden selvstendigheten har Sør-Sudan gått fra krise til krise, og landet holdes sammen av et skjørt regjeringssamarbeid mellom Kiir og visepresident Machar, hans mangeårige rival.
Opprinnelig skulle det ha blitt holdt valg etter en overgangsperiode som utløp i februar, men regjeringen har ikke tatt de nødvendige stegene i avtalen, blant dem å utarbeide et utkast til en ny grunnlov.