Rapport fra SFS leder Marit Hærnes November 2018
Jeg var invitert til å delta på en konferanse om Menneskerettigheter og religion i Heiban på Unty Theological collage.
Heiban ligger ca. 1 times kjøring fra Kauda, og ca 1 times kjøring fra frontlinja. den er opprinnelig en
«by» etter engelskmennenes kolonisering.
Ca. 80-100 deltakere fra Kordofan, Blånilen, Darfur, Abyei og nordområdet var samlet, og hadde
grundige diskusjoner rundt flere MR-temaer, og jeg vil skrive mer utfyllende i en artikkel. Det ble
vedtatt flere anbefalinger, og disse må ses i sammenheng med de politiske målene. For eks. at
Sudans grunnlov ikke er forenlig med MR på vesentlige punkter som ytringsfrihet, religionsfrihet, like
rettigheter for alle innbyggere, etc. Ca. Halvparten av deltakerne var muslimer, men det var full enighet
om at Sharialov må erstattes av et sivilt rettssystem.
Jeg får tilsendt tilrådingene når de er oversatt til engelsk.
De har organisert et godt system av MR- monitors, som rapporterer om alle overgrep som finner sted i
hele Sudan, og de sender disse rapportene til flere internasjonale organisasjoner som de samarbeider
med, bl.a. Amnesty.
Den humanitære situasjonen.
Det var betydelig roligere og mer avslappet nå enn da jeg var der i februar 2017. Markeder hadde
også flere varer, selv om utvalget jo var enkelt. Med penger kunne man kjøpe ris, mais, grønnsaker
etc, men det var få som hadde penger, så byttehandel var vanlig. Selv om jeg ble vartet opp etter
beste evne, så var mengde og utvalg enkelt. Te til frokost, ingen lunsj, men varm mat om kvelden-
altså ett måltid om dagen. Som regel ris med linser, bønner, kanskje litt kylling, lever, etc. Likevel var
bekymringen for situasjonen i Blånilen det de var opptatt av. Når skal det internasjonale samfunnet
gjøre noe?
NARRDO gjør en stor innsats, men det er store behov for økt kapasitet på utdanning, lærerutdanning
og materiell. Dette har høyest prioritet, sammen med mat til Blånilen, selv om det er enorme behov
også på omtrent alle andre områder.
Sekretæren for kultur, sport og media understreket behovet for hjelp til å få på plass en fjernsynskanal.
De har satellitt, journalister og teknikere, men mangler dekoder, kamera og opplæring.
De har fått i gang 5 fotballag for gutter, og prøver å få til et jentelag, men mangler trenere, dommere
og utstyr. Har volleyballag for jenter.
Jeg besøkte sykehuset og snakket med « Dr. Tom»- han gjør en fantastisk innsats. Situasjonen mht
kapasitet og medisiner er noe bedre, men fortsatt svært vanskelig.
Guvernøren etterlyste norsk innsats. Han hadde jobbet tett med Wilhelmsen, og kunne ikke skjønne
hvorfor ikke Norge kunne bidra, når EU, Danida, Sida, Sveits og flere andre gjør det? De hadde
forventet mer av oss!
Politisk.
Jeg hadde møte med Yassir Armand og Malik Agor før jeg reiste inn. Det var viktig at de var informert,
og de hadde ingen innvendinger. De inviterte meg til også å besøke Blånilen , men det lot seg ikke
gjøre for meg nå.
De refererte fra møter med Salva Kiir, som har invitert til et slags forsoningsmøte/ forhandlinger
mellom partene- etter ønske fra Bashir.
Kiir hadde stilt to betingelser : At de to fraksjonene kom til enighet, og at de skal komme med klare
krav til Bashir som et utgangspunkt for forhandlinger. Det går mot valg i Sudan i 2020, og det er
selvsagt at Bashir gjerne vil avklare situasjonen før det. De to var klare til å forhandle.
Etter jeg kom tilbake fra Nuba, hadde jeg møte med Abdelaziz og hanss stab. De hevdet at de så
langt ikke har mottatt noen invitasjon til møte med Salva Kiir eller andre. Det er også tvilsomt hva som
kan komme ut av forhandlinger med Khartoum , så lenge deres krav ikke bare er selvstyre. Deres mål
er fortsatt Garangs visjon om « New Sudan» – et sekulært og demokratisk Sudan. De vil være
fullverdige borgere, ikke enklave. Sånn sett er de mer et opposisjonsparti enn en opprørsgruppe.