Av Geir Løland
Jobber ved Ahfad University for Women
underviser modulen Childhood Trauma and Counselling
Det foregår for tiden omfattende demonstrasjoner mot regimet i Sudan, som på mange måter kan kalles ”en stille revolusjon”. Både fordi omverdenes fokus er, om ikke fraværende, så i hvert fall begrenset. Stille også fordi demonstrasjonene kjennetegnes gjennomgående som svært fredlige fra befolkningens side.
Det begynte den 19.desember som reaksjon på drivstoffmangel og enorm inflasjon. Etter hvert har protestene økt i både størrelse og omfang. Det som skiller demonstrasjonene denne gang fra tidliere er at det omfattes av hele landet, og alle samfunnslag, selv om det ledes av SPA (Sudan Professional Association), som er en paraplyorganisasjon oppstått i kjølevannet, bestående av leger, universitetslærere, professorer, lærere, sykepleier og andre. Svært interessant er den store andelen av kvinner, særlig unge kvinner, i demonstrasjonene.
Det sørgelige er myndighetenes håndtering av demonstrasjonene, hvor bruk av brutal vold og tortur, omfattende arrestasjoner, og over 50 drepte (ifølge HRW), er dagligdags. Det virker som drapene er delvis tilfeldig da barn ned i 12 års alderen har blitt drept av myndighetene.
Det sudanske folk er et svært fredlig og vennlig folkeferd, og det er registrert svært få voldelige motreaksjoner fra demonstrantenes side. Ingen plyndringer eller ødeleggelser. Til og med når frontruten på en privatbil ble knust under en marsj, samlet demonstrantene inn penger for å gi til bileieren. Når en politibil ble stoppet og ramponert, og politioffiserene ble tatt til fange, ble de gitt medisinsk hjelp i stedet for å bli utsatt for henvreaksjoner.
Det er langvarig misnøye med et svært korrupt styresett og en regjering som ikke tar folkes behov på alvor. Tilfeldige arrestasjoner, særlig overfor kvinner, gjennom The Public Order Law, som regulerer bla bekledning hos kvinner, og manglende reformer gjør at befolkningen har fått nok. I dag er landet i praksis konkurs, mest pga av at penger havner i feil lommer. Folks lønninger er låst i banken, minibanken har ikke penger, det mangler bensin og inflasjon er på rundt 70-80% på et år.
Folk i Sudan trenger at vi vet og trenger vår støtte.
Geir Løland
Jobber ved Ahfad University for Women
underviser modulen Childhood Trauma and Counselling