Hentet fra Stortinget.no | 14.6.2019
Skriftlig spørsmål – stortinget.no
Dokument nr. 15:1866 (2018-2019)
Besvart av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide.
Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): I lys av den siste utviklingen i Sudan, hvordan kan Norge bidra til å støtte folkets ønske om et sivilt styre som fører til demokrati, fred og stabilitet, og hvordan reagerer Norge ovenfor sudanske myndigheter på handlingene til de paramilitære styrkene Rapid Support Forces (som inkluderer Janjaweed-militsen) i landet den siste uken?
Begrunnelse
Selv om det fredelige folkeopprøret i Sudan som startet i desember i fjor har ført til at to diktatorer måtte gå av, styres Sudan fremdeles av et diktatur. Militærrådet som tok over 11. april i år består av offiserer fra hæren i tillegg til lederen for Janjaweed-militsen. Det er disse som stod bak massakren den 3. juni på plassen foran landets militære hovedkvarter, der de fredelige demonstrantene siden april har gjennomført en sitt-ned-aksjon for å legge press på militærrådet for å overføre makten til et sivilt styre. Til i dag er det uavklart hvor mange som ble drept, voldtatt, eller skadet som følge av brutaliteten militsen slo ned på mot demonstrantene. Lik ble brent eller bundet fast til en stein og kastet ut i Nilen. Den samme militsen gjennomførte en ny massakre den 8. juni i Deleej i Darfur hvor mange hundre ble drept og skadet.
Alt tyder dessverre på at militærrådet ikke har noen intensjon om å gi fra seg makten, og vil fortsette volden mot befolkningen. Brudd på menneskerettigheter som drap og arrestasjoner fortsetter, internett er stengt, og folk trakasseres i gatene av milits-soldatene. Garantien for at Afrikas tredje største land ikke sklir inn i en voldsspiral og kaos, må være overføring av makt til et sivilt styre. Om dette ikke skjer, vil det få store negative konsekvenser for Sudan, og hele regionen.
Undertrykking, ustabilitet og lovløshet fører til migrasjon og skaper grobunn for terrorisme. Khartoum-prosessen, hvor EU har signert flere avtaler med Khartoum om å stoppe flyktningestrømmer, har møtt sterk kritikk for å risikere å bruke europeiske skattebetaleres penger på å finansiere nettopp de samme kreftene som nå slår ned med brutal makt på demonstranter.
Norge bør ta til orde for å avslutte disse avtalene og stanse pengestrømmen til militsen i Sudan. Norge har en spesiell rolle i Sudan som en del av Troikaen og som mangeårig involvert i de ulike fredsprosessene i landet. Hva Norge sier blir derfor lagt merke til. Norge bør, sammen med partnere, legger press på militærrådet for å få til en fredelig overgang til et sivilt styre, og rettferdige rettsoppgjør for de overgrep som er begått.
Svar
Ine M. Eriksen Søreide: Norge har siden fredsforhandlingene i sørlige Sudan tidlig på 2000-tallet samarbeidet tett i en troika med Storbritannia og USA. Troikaen har fulgt den politiske krisen i Sudan tett. Massedemonstrasjonene som har pågått siden desember i fjor førte til at president Bashir ble avsatt 11. april. Demonstrasjonene har vært ikke-voldelige men de har ved flere anledninger blitt møtt med vold fra myndighetene. Norge har flere ganger uttalt tydelig at sudanere har rett til å demonstrere mot myndighetene uten å risikere liv og helse. Sammen med troika-landene har Norge fordømt vold mot demonstrantene ved flere anledninger, også i forbindelse med drapene og overgrepene mot demonstrantene 3. juni. Norge har tatt opp med myndighetene i Khartoum at militærrådets handlinger var uakseptable og understreket behovet for en rask overgang til et sivilt styre.
En bærekraftig løsning for krisen i Sudan fordrer både etablering av et sivilt styre og håndtering av den økonomiske krisen i landet. Norge støtter Den afrikanske unionens (AU) arbeid med å finne en politisk løsning på krisen gjennom å støtte samtalene mellom militærrådet og den politiske opposisjonen «the Forces for Freedom and Change». Foruten Troikaens tydelige politiske støtte til AU, gir Norge også støtte til å styrke AUs forhandlingskapasitet. Fra norsk side vektlegges at en politisk løsning må ha støtte i regionen og nabolandene. AU, med etiopisk assistanse, spiller derfor en viktig rolle.
Den politiske og økonomiske krisen henger sammen i Sudan. For å håndtere den økonomiske krisen må det gjennomføres omfattende politiske reformer. Dette vil bli et veldig krevende arbeid for en sivil overgangsregjering. På lang sikt må landets gjeldssituasjon håndteres og på kort sikt vil Sudan trenge massiv støtte både gjennom humanitær assistanse og utviklingshjelp. Norge deltar i de internasjonale diskusjonene om fremtidig støtte for Sudan. I disse samtalene deltar både AU, EU, FN samt land fra Afrika, Gulfen og vestlige land. Norge vil gjøre sin del.