Riek Machar – gjest eller fange?

 

Machar får sin vin og sine biffer. Han kan sove i en god seng, trygt beskyttet av sikkerhetsvakter. Er han gjest, slik regjeringen sier? Eller er han i husarrest, slik en kilde melder til Reuters?

Skal Riek Machar på do, må han gi fra seg mobiltelefonen, sier kilden. Alle samtaler blir avlyttet. Han kan ikke gå hvor han vil. Han følges. Han skal for enhver pris hindres i å ta den grusomme hevn han har varslet; å styrte Salva Kiirs regime i Sør-Sudan.

Riek Machar vil bli president i Sør-Sudan. Eller, som han selv formulerer det: Gjenopprette fred, demokrati og menneskerettigheter. Han vil tilbake for å kjempe seg fram til hovedstaden Juba og ta makten. Det har folket fortjent.

Forlater ikke Sør-Afrika

Men han sitter ikke i husarrest, kan andre kilder, nær fredsprosessen, avkrefte. Han tas vel vare på. Sørafrikanske myndigheter har ikke noe utestående med ham. Det nærmeste Sør-Afrika har vært Sør-Sudan er noen utplasserte FN-soldater og et haltende forsøk som fredsmekler, i regi av den tidligere presidenten, Thabo Mbeki.

«Husarresten» betyr trolig at han ikke får forlate landet, uten nærmere avtale. Og at han ikke får drive politikk fra sørafrikansk jord. Det siste er standard for alle land som påtar seg å beskytte avsatte statsledere i eksil.

Men det er ikke helt slik med Riek Machar. Han har ikke rømt. Han ble jaget fra Juba, der han var visepresident. Han har ikke søkt tilflukt. Han er i Pretoria for å få legebehandling fra en skade han pådro seg under flukten. Han har vrikket foten, blitt skutt i låret eller fått problemer med nervene. Slik er statshemmeligheter.

Sør-Afrika passer på at han ikke forlater landet og begir seg hjem. Og det skjer i forståelse med fredsmeklerne, herunder «troikaen». Der inngår Norge. Norske fredsmeklere er underforstått med at Riek Machar holdes unna Sør-Sudan.

Krigsherren Riek

Riek Machar er den livsfarlige krigsherren, som i 1991 brøt ut fra frigjøringsbevegelsen SPLA i Sør-Sudan for å danne sin egen milits, og som er ansvarlig for drapet på 3000 sivile. Han er den holdningsløse politikeren som deretter gikk over til fienden, Sudan, og ble viseminister og deretter militær leder i den sørlige del av landet, der han kom fra.

Han er også den sjarmerende mekler som løste konflikter mellom stammer når kvegjakten gikk for langt og ble til væpnede sammenstøt rundt om i Sør-Sudan. Riek Machar kunne samtidig smile seg fra sine kyniske ugjerninger når han møtte vestligere givere og hjelpere. Han visste hvordan de tenkte og vurderte. Dessuten var han på internett.

Nuer’en

Sør-Sudan er verdens yngste stat, etablert i 2011, skapt av en fredsavtale hvor Norge var en av fødselshjelperne.

Men Riek Machar har vært «til og fra», for å si det forsiktig. Han var en av veteranene i SPLA, under John Garang, og deltok aktivt i krigen mot regimet Khartoum. Men han hadde større ambisjoner enn å være en av gutta.

Han ville være «the big man». Derfor utfordret han Garang, og opprettet sin konkurrerende milits. Det var enkelt. SPLA var ledet av dinkaer, selv var han nuer. Hans posisjon blant sitt folk var, og er, formidabel. Selv om han kommer fra enkle år i Leer, er han en høvdingskikkelse. Hans brede mellomrom mellom fortennene får de mest tradisjonelle til å tro at han har guddommelige evner.

Etter ingeniørutdannelse i Khartoum, og en doktorgrad fra England, er han blant stammens best utdannede. Han gifter seg med Angelina, en annen velutdannet sørsudaner. Hun skal siden spille en rolle i fredsprosessen.

Norge hjalp ham til makten

Daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson traff ham under et besøk i Khartoum i 1989. Han virket som statssekretær i Sudans regjering og holdt til i et lite hus i regjeringspalassets bakgård. Det var et stusslig kontor, uten papirer og PC. Han hadde knapt noe å gjøre.

I årene som fulgte brukte Norge tid og krefter på å få ham tilbake til sør, tilbake til SPLA, tilbake i sørsudansk politikk. Slikt skal, strengt tatt, ikke en fremmed nasjon gjøre, men for Norge sto det om freden i Sør-Sudan. Det var ikke bra at en av lederne var i arbeid hos «fienden». Men Machar, forræderen som altså arbeidet for de andre, hadde krav for å vende tilbake. Han ville bli nummer to i bevegelsen, under John Garang. Og foran den lojale Salva Kiir.

Det satt langt inne, men slik ble det. Det var viktig at nuer’enes leder ble innlemmet, og dermed kunne sikre stemmer fra nuer-folket. Salva Kiir var den gang etterretningssjef.

Da overgangsregjeringen ble etablert i 2005, ble Riek Machar gjort til visepresident i det foreløpige «Sørlige Sudan». Det skjedde etter at John Garang omkom i en helikopterulykke og ble erstattet av Salva Kiir.

Samtidig ble Angelina gruveminister i samlingsregjeringen i Khartoum.

Daglige møter

På denne tiden var jeg selv rådgiver for president Salva Kiir, og møtte daglig Riek Machar. Det var forskjell på de to. Mens Salva satt i samtaler med høvdinger og byråkrater, satt Riek ved sin PC. Han var online med verden, sjonglerte mellom sine fem mobiltelefoner og lot seg intervjue av BBC om konfliktfylte spørsmål uten å konferere med presidenten.

Han fikk referater skrevet, og bygget opp et arkiv. Sitt eget arkiv. Han var omgitt av en dublett av rådgivere og ansatte. De var alle av nuer-avstamning. Han bygget opp en parallell administrasjon.

Emmas krig

Det var en gyllen regel i presidentkontorene: Don’t talk about Emma. Om noen nevnte navnet, forsvant hans brede smil og karismatiske vesen. Da ble du sendt på dør med beskjed om ikke å melde deg igjen. Ingen måtte snakke om Emma.

Det var en historie fra 1989. Riek hadde vært i Nairobi og stormforelsket seg i den 25 år gamle britiske bistandsarbeideren Emma McCune. Det var den gang har var geriljaleder, og hun flyttet sammen med ham, og bodde i ei jordhytte, langt fra den standard hun var vant til. Men Emma var sterk, og i boken som ble skrevet om henne, «Emmas krig», får vi et innblikk i felttilværelsen. Og om Riek Machar.

Her, med en hvit kone, lærte han å forstå hvordan vestlige folk tenker. Han hadde studert i England, men fikk nå sterkere impulser om det vestlige liv. Emma var en idealist som arbeidet for utsatte barn. Her måtte hun inngå tunge kompromisser. Riek holdt seg med barnesoldater.

Rieks ekteskap med en hvit kvinne var et sjokk fra bistandsarbeidere i Øst-Afrika, men det var også en skandale lokalt. Folk i trakten hadde ikke tillit til henne, selv om hun skaffet blyanter og skrivepapir til skolebarna. Og hun overtalte FN til å levere mat og forsyninger i området til en opprørsleder og krigsherre. Så ble hun gravid, og Riek Machar ventet på en barn med lysebrun hud.

Men han så aldri det barnet. Emma ble kjørt ned av en matatu i Nairobi; en bydrosje med tolv-femten seter. Ble hun påkjørt med vilje? Det diskuteres fortsatt. Vi snakket heller ikke om «den amerikanske damen» hans. De hadde visst barn sammen, og hun besøkte ham i Juba. Der var flere også.

Jeg husker Riek som en forfører, ikke bare i erotisk forstand. Han fikk folk med seg. Han tok etter hvert stor plass, både fysisk og på talerstolen. Han ble lyttet til, og det var Riek som ble sendt ut når konfliktene mellom etniske grupper blusset opp. Han var en fredsmekler med gode resultater.

Farvel, Riek Machar

Riek Machar kunne vært sendt til krigsforbryterdomstolen i Haag. Det skjedde aldri. Men han hadde ikke Salva Kiirs tillit. Han husket Rieks svik fra 1991, og stolte ikke på ham. Salva Kiir ble bekymret over det jeg kunne fortelle om visepresidentens imperiebyggende virksomhet. Riek Machar hadde ambisjoner om å bli president, og i 2013 fortalte han om sine planer.

I et uferdig demokrati som det sørsudanske, ble det oppfattet nærmest som et nytt forræderi, truende for den sittende Salva Kiir. Så Riek Machar ble avsatt. Regjeringen måtte også gå, for det var stor uro i partiet SPLA, og Salva Kiir var etter hvert blitt nokså selv eneveldig. Det var ikke mye demokratiet på partikontoret.

Den nye krigen

Desember samme år brøt freden sammen, to år etter at staten ble dannet. Soldater begynte å skyte, også rundt Machars hus. Han rømte byen og kom ikke tilbake. Salva Kiir beskyldte ham for å ha begått statskupp. Det bestrides, men i FN-rapporter og undersøkelser gjort av Den Afrikanske Union dokumenteres horrible massakrer.

Salva Kiir har sin egen sikkerhetsstyrke, av dinkaer. De drar nå fra hytte til hytte for å massakrere nuer’er. De flykter til det eneste trygge sted, FNs leir. Hilde Frafjord Johnson er FNs spesialutsending og ansvarlig for leiren. Hun treffer den høyst ureglementerte beslutningen om å slippe de truede inn. Det var imot reglementet, men hva var alternativet? Enda verre massakre.

Det ble oppdaget at enkelte i leiren hadde våpen. Det fikk Salva Kiirs fløy til å produsere svære plakater med bilde av spesialutsendingen som sikter med en pistol: «Why is Hilda killing our children?»

Skyld?

I ettertid snakket Frafjord Johnson med dem begge. Hvorfor disse horrible angrep på sivile? I hennes bok «Den vanskelige freden» forteller hun hvordan de begge har vist til massakrer de klarte å stanse. De etterlyste verdenssamfunnets anerkjennelse for å ha stanset sine soldater fra verre folkemord.

Siden har de beklaget, men ikke overbevist. De dro ikke tilbake til de etterlatte og tok dem i handa, slik skikken er. Og beklagelsen var bare muntlig.

Ny fred

Det blir fredsforhandlinger i Addis Abeba, Etiopias hovedstad. De bor på Sheraton, det fornemste og mest jålete hotellet i hele Øst-Afrika. Der bor de godt, bedre enn hjemme. Og forhandlingene tar tid. Norges spesialutsending til denne konflikten, Jens-Petter Kjemprud, holder frustrasjonene for seg selv og smiler seg fram til deres indre.

Han hadde vært i bushen og overtalt Riek Machar til å søke fred. Til slutt kom han til Addis. Til slutt ble de også enige, men det satt langt inne. De to som hadde satt i gang den nye krigen, var de siste til å enes om fred. De ville gjerne styre landet, men ikke sammen med den andre.

Egentlig var det den indre spenning i SPLM som utløste uroen, ikke de to. De er blitt uthengt som massemordere, men deres handlingsrom har vært begrenset, også Riek Machars. Men nå tvinges de til å signere.

Salva Kiir sier han ikke kan «implementere» avtalen. Den skal forbli på papiret. Og han må godta å regjere videre med Riek Machar som visepresident. Mannen han avsatte, og siden beskyldte for statskupp!

Hva vil du, Riek?

Under ett av sine bushmøter med Riek Machar insisterte spesialutsending Kjemprud på at han måtte vende tilbake til Juba. Holde avtalen, bidra til de store ord som var skrevet på dokumentene fra fredssamtalene. Og han rådet Riek til å komme med et program, så folk kunne se hva han ville. Riek Machar svarte ikke. Og da han vendte tilbake, hørte ingenting om noe program. Makten var nok.

Det tar lang tid før Riek Machar kommer til Juba. Det strides om hvor stor styrke han kan ta med, til å beskytte seg selv. Og slik ser det ut i Juba i April 2016: En visepresident lander og blir vennlig mottatt. Men han har med seg flylaster av sikkerhetsstyrker, for å stå imot de væpnede styrker han skal være visepresident for.

Det går bare to måneder. Sikkerhetsstyrkene til Salva Kiir og Riek Machar braker sammen, dreper hverandre, og tar samtidig livet av fredsavtalen. Presidenten og visepresidenten holder riktignok en pressekonferanse hvor de fordømmer det som har skjedd, men dagen etter blir det nye sammenstøt, og nå rømmer Riek Machar. Eller blir han jaget ut av byen?

Les mer: UD: – Kritisk og ustabilt i Juba

Til Sør-Afrika

Resultatet er at han ender som «gjest» i Sør-Afrika. Han er først innom både Kongo og Den Sentral-Afrikanske republikk, før han havner i Khartoum, til legebehandling. Der holder han samtidig en pressekonferanse hvor han proklamerer at hans styrker går til krig mot Salva Kiir for å sikre menneskerettighetene, demokratiet og freden i Sør-Sudan.

Khartoum vil ikke ha en ny krig, spesielt ikke hvis den skal ledes fra deres jord. Det ville ha destabilisert hele regionen. Kan han ikke dra til Sør-Afrika?

Det er det han nå har gjort. Husarrest eller ikke, det viktigste er at han aldri mer kommer tilbake til Sør-Sudan.

Med eller uten uniform.

Les mer: Slår alarm om Sør-Sudan: – Små barn blir angripne med machetar

Les mer: Slår alarm om Sør-Sudan: – Små barn blir angripne med machetar