Verste hungersnød siden krigen

JENS BOSTRUP

Tørken har drept kvegbestanden. Dyrene ligger døde av sult og tørst på bakken i Somali-regionen i Etiopia, og det vil ta fem-seks år å få etablert bestanden på nytt. I mellomtiden er innbyggerne i regionen helt avhengige av nødhjelp fra det internasjonale samfunnet.

– Dette kunne vært unngått for en brøkdel av utgiftene vi nå står overfor. Vi har visst i flere måneder at tørken ville komme, sier Ahunna Eziakonwa-Onochie, FNs landssjef i Etiopia.

Likevel kunne hun ikke sende vann og mat til kveget fordi hun ikke kan bruke humanitær bistand til å gi kyr vann. Den skal brukes på nødhjelp til mennesker.

– Denne formen for økonomistyring må og skal endres. Den koster liv, sier Ahunna Eziakonwa-Onochie.

Ny nødhjelp

Stilt overfor den verste sultkatastrofen og den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig prøver FN å innføre en helt ny måte å yte nødhjelp på: De flyktende og sultende skal ikke bare ha mat, vann, legehjelp og tak over hodet. De skal ha hjelp til å kunne klare seg selv. Og FN skal fokusere på å forebygge og minske omfanget og konsekvensene av humanitære katastrofer.

– Det handler i virkeligheten om sunn fornuft og om å se menneskene vi skal hjelpe. Men det tillater ikke økonomistyringen i donorlandene og FN slik det er i dag, sier Rosa Malango, FNs landssjef i Uganda, som sammen med andre sentrale landssjefer har vært i København denne uken for å drøfte måter å gi nødhjelp på med FNs ledelse, nødhjelpsorganisasjoner og Verdensbanken.

Krise som motor

Uganda er rammet av Afrikas verste flyktningkrise, hvor litt over en million har kommet fra Sør-Sudan på flukt fra borgerkrig og hungersnød. Hver dag kommer 3000-4000 nye flyktninger til grenseregionen hvor fire millioner ugandere lever, de aller fleste i dyp fattigdom.

Sammen med regjeringen i Uganda har Rosa Malango lagt en plan. Hver flyktning får utdelt et lite stykke land de kan dyrke, og de får anvist plass til å bygge en hytte. De nye landsbyene skal få vann fra soldrevne pumper i stedet for at vannet fraktes dit med lastebiler.

Og det skal skapes jobber. Flyktningene skal dyrke frukt og grønnsaker som skal lages til juice på lokale fabrikker. Melk fra de mange kvegdrivende stammene i regionen skal brukes til yoghurt som kan eksporteres.

CHARLES ATIKI LOMODONG / AP / SCANPIX

Forsørge seg selv

Målet er å få flyktningene i jobb og snu Afrikas verste flyktningkrise til en økonomisk motor. Alternativet er at flyktningene vil være avhengige av internasjonal bistand i mange år fremover, forklarer Rosa Malang. Flyktningkriser som den som har blitt utløst av borgerkrigen i Sør-Sudan varer i gjennomsnitt mellom 15 og 20 år.

– Det er ikke bare billigere, men også mer verdig å la mennesker forsørge seg selv, sier Rosa Malango.

– Men jeg kan ikke få donorene til å finansiere planen. De vil kun gi penger til den klassiske nødhjelpen, sier hun.

På et FN-toppmøte i fjor ble regjeringer over hele verden ellers enige om at nødhjelpen og utviklingsbistanden skal tenkes sammen, nøyaktig som Rosa Malango har kommet med et konkret forslag om.

Kontroversielt

Det var imidlertid kontroversielt. Flere nødhjelpsorganisasjoner er bekymret for at nødhjelpen blir matet inn i en politisk dagsorden som truer dens status som en nøytral og upolitisk innsats som kun har som mål å redde menneskeliv. Leger Uten Grenser valgte til og med å boikotte toppmøtet i Istanbul i protest, og på begge sider av gjerdet virker det fortsatt fremmed å skulle jobbe sammen mot felles mål.

Danmark er foreløpig den eneste donoren som har lagt om strategien sin. Det skjedde i januar.

Ny, felles strategi

FNs generalsekretær Antonio Gutierres besluttet imidlertid for to uker siden å satse alt på den nye strategien. Alle FNs forskjellige organisasjoner jobber nå sammen med Verdensbanken for å legge en felles strategi, land for land, hvor økonomisk utvikling, helse, utdanning, etniske og andre konflikter samles i tankegangen om hvordan man skal yte nødhjelp.

– Hungersnøden er den første store utfordringen som vi prøver å håndtere på den nye måten, sier Izumi Nakamitsu, assisterende generalsekretær i FN og sjef for krisehåndtering i utviklingsprogrammet UNDP.

– Vi prøver å forandre oss. Men det krever at donorene følger etter. Ellers lykkes det ikke, sier Izumi Nakamitsu.

Sør-Sudan er et av fire land hvor totalt over 20 millioner mennesker risikerer å dø av sult. Donorene må samle inn nesten 37 milliarder kroner i løpet av de neste fire månedene for å avverge katastrofen, sier FN.

Fremgangen er imidlertid langsom, og mangelen på penger er en av grunnene til at FN har besluttet å gå nye veier.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *