«Et lite tidsvindu for å stoppe hungersnøden i å spre seg»

 

Regnet som kan redde Sør-Sudans avlinger kan også gjøre nøden enda verre.


Bildetekst:

MATUDELING: Regine (35) og hennes datter Lorem har fått mat fra et distribusjonssenter i Kapoeta. Foto: Redd Barna.

Alle som arbeider for Redd barna vet at vi har et lite tidsvindu av mulighet for å stoppe denne hungersnøden i å spre seg», skriver John Loreom i Redd Barnas responsteam i Kapoeta i Sør-Sudan.

Han er selv fra Kapoeta i den sørlige delstaten Øst-Ekvatoria.

«April skal være årstida for regn, vi vil ikke at det skal være årstida for død», skriver han i et brev Dagbladet har fått av Redd Barna.

Paradokset Loreom og andre hjelpearbeidere står overfor, er at regnet som kan redde Sør-Sudans avlinger også kan gjøre nøden enda verre.

Og normalt begynner regntida nå.

Kan bli utilgjengelig

20. februar ble det offisielt erklært hungersnød i delstaten Unity i Sør-Sudan. Samtidig advarte tre FN-organisasjoner om at det i hele landet er 4,9 millioner mennesker – over 40 prosent av befolkningen – som har et akutt behov for mat.

Redd Barna advarte om at over en million barn i landet er i fare for å sulte.

Årsaken er tørke, men like mye borgerkrigen i landet, som har rast siden 2013.

Et stort problem er at regntida kan gjøre veier uframkommelige, slik at store områder blir utilgjengelige for å få inn nødhjelp.

– Mange steder er tilgjengeligheten usikker, rett og slett fordi der ikke er veier. Der er bare rullebaner av grus og jord, og da kan vi ikke lande der under regntida, sier sykepleier Nora Hellman i Save the Childrens Emergency Health Unit (EHU).

Vann-sykdommer

På telefon til Dagbladet fra Sør-Sudan forteller hun at regnet nå såvidt har begynt.

I Mayendit i den sultrammede delstaten Unity har Hellman og EHU deltatt i en FN-koordinert aksjon, på et sted som ikke har hatt tilgang på ordentlig medisinsk hjelp på månedsvis.

EHU-medarbeidere forteller at byens eneste helsestasjon ble brent ned under kamper i februar og at folk har flyktet inn i sumpområder i nærheten. Det har ført til en oppblomstring av vannbårne sykdommer, blant annet en tropisk parasitt som angriper nyre og urinblære.

Nå frykter de at regnet skal føre til alvorlige utbrudd av sykdommer som kolera og malaria.

Samtidig er regnet tvingende nødvendig for å redde avlingene.

«Vi ber om at regnet kommer. Det har ikke regnet ordentlig siden mai i fjor», skriver John Loreom.

Loreoms egen familie i Kapoeta er sterkt berørt av krisen i Sør-Sudan.

«Som et sikkerhetstiltak har kona og barna mine flyktet over grensa til Kenya. Her i Kapoeta har mange skoler stengt fordi barna er for sultne til å gå på skolen. Tida deres går med til å lete etter ville frukter, hva som helst de kan få tak i», skriver John Loreom.

Han synes det er ille å se barn med fluene summende omkring dem, og skammen hos mødre som ikke kan vaske barna sine fordi vannet behøves til å holde liv i buskapen.

«Jeg forteller disse mødrene at de bare må fortsette. Grav i timer for å finne vann i bakken. Gå i dager for å finne nøtter i bushen. Hopp over måltid etter måltid for å holde barna dine i live. Hjelpen kommer. Og fram til da, må du bare overleve», skriver John Loreom.

Han og Hellman er enige om at tørken er en viktig faktor, men at krisen er menneskeskapt.

En rekke land i Afrika er rammet av matmangel. I mars advarte FNs nødhjelpssjef Stephen O’Brien om at over 20 millioner trues av sult i Sør-Sudan, Jemen, Somalia og Nigeria, og at det kan bli den verste humanitære krisen siden FN ble grunnlagt i 1945.

Av 4,4 milliarder dollar som FNs generalsekretær har bedt om for å stoppe sultkatastrofen i Nigeria, Somalia, Jemen og Sør-Sudan, hadde det den 11. april kommet inn 984 millioner, eller omtrent en femtedel.

I tre år nå har konflikten mellom tidligere regjeringspartnere fra Sør-Sudans frigjøringsbevegelse SPLM revet verdens yngste nasjon i filler.

Borgerkrigen brøt ut i 2013, etter at president Salva Kiir Mayardit fra dinka-stammen sparket visepresident Riek Machar fra nuer-stammen.

– Sivilbefolkningen er direkte mål for krigshandlingene i noe som beskrives som en etnisk rensing, sa Marit Sørheim i Caritas Norge til Dagbladet 25. mars.

Av 4,4 milliarder dollar som FNs generalsekretær har bedt om for å stoppe sultkatastrofen i Nigeria, Somalia, Jemen og Sør-Sudan, hadde det den 11. april kommet inn 984 millioner, eller omtrent en femtedel.

Her kan du se hvor i Sør-Sudan sulten var alvorligst i mars i år.