Deilig er jorden?

Tyskland lå i ruiner da andre verdenskrig var over, og mange sivile levde i dyp fattigdom. Behovene for nødhjelp var store, og norske kirker gikk sammen for å samle inn nødhjelp til Tyskland. Dette ble starten på Kirkens Nødhjelp, som i dag jobber over 25 land rundt om i verden – men ikke lenger i Tyskland.

Tyske soldater hadde vært våre fiender, men tyske sivile fikk hjelp da de trengte det. På samme måte skal vi hjelpe dem som trenger hjelp i dag. Folk i nød skal ha hjelp. Det må være vår leveregel. Diakonien er betingselses­løs.

Tyskland klarte som kjent å reise seg igjen. Rwanda, Bosnia og Sør-Afrika er andre eksempler på land som viser at det går an å gjøre en bekmørk situasjon bedre. Kanskje kan også Syria, Sør-Sudan og Kongo en gang reise seg på ny.

Men det kan de bare gjøre dersom folk vil. Enkeltmennesker som tar tak i samfunnet sitt, og aktivt skaper det lokalsamfunnet, det landet, den verden de vil ha. Noen ganger med starthjelp utenfra, men det er menneskene som bor der som må ønske en forandring og utføre den.

Ingen vet om forandringen i Sør-Sudan eller Kongo vil skje til neste år, om ti år eller hundre år. Men vi skal aldri gi opp håpet om at ting kan bli bedre. Og på veien dit må vi støtte de som bor der og fremmer fred og forsoning, demokrati, menneskerettigheter og menneskelig verdighet.

Verden går snart inn i 2018, og de ferskeste tallene fra FN viser at over 65 millioner mennesker er på flukt. De aller fleste er flyktninger i eget land, mens en del andre har flyktet til nabolandene.

Libanon, Uganda og Tyrkia er noen av landene som virkelig kjenner på hvor stort ansvar det er å huse flyktninger. For disse landene er ikke flyktningkrisen over. Den pågår nå. Og de skal vite at organisasjoner som Kirkens Nødhjelp bidrar inn i hjelpearbeidet og ønsker å være medvandrere i prosessen. Sammen kan vi klare å hjelpe mange av flyktningene.

I disse dager synger vi ofte «Deilig er jorden» – en sang som kan sette mange tanker og følelser i sving. I Kirkens Nødhjelp er dette vår protestsang. Midt i all nøden vi opplever til daglig, midt i det som av og til ser håpløst ut, velger vi likevel å synge ut, av og til i ren trass. Jorden er deilig – men vi mennesker har en tendens til å tulle det til både for oss selv og andre.

Noe av det som dukker opp i bakhodet mens vi synger, er klimaspørsmålet. Jorden er deilig, men utviklingen er urovekkende. Vi legger bak oss et år med flere store naturkatastrofer og mye ekstremvær.

Dette er også faktorer som fører folk ut på flukt, og som gjør kampen om ressurser hardere. Hver dag legger 15.000 afrikanere ut på flukt i eget land, blant annet fordi klimaendringene har gjort hjemstedet ulevelig.

Skjønn er sjelenes pilegrimsgang? Neppe, for klimaflyktningene. Men vi må bevare håpet om at vi kan stanse denne utviklingen. Og håpet må gjøres om til handling som bevarer skaperverket.

Mitt håp for 2018 er at vi her i Norge klarer å løfte det globale perspektivet enda mer, slik at vi blir flinkere til å se de menneskene som av ulike årsaker er på flukt utenfor våre nærområder, og at vi kan se vår egen rolle i deres kamp.

Som diakonal ­organisasjon tar vi utgangspunkt i de menneskene som føler nøden på kroppen. Det er de som vet hva behovene er og hva som behøves. La oss lytte og handle! Vi klarte å hjelpe mange i 2017, og sammen skal vi klare å hjelpe mange i 2018 også.

I julehøytiden vi skal ta tak i nå står familie og tradisjoner sentralt for mange. For andre handler julen om å gi, både av tid og ressurser. Vi i Kirkens Nødhjelp merker at omtanken er stor blant nordmenn på denne tiden av året. Jorden er deilig når vi viser omtanke for hverandre, så la oss gjøre det gjennom hele 2018 .