Hentet fra Kronikk i Vårt Land 24.1.2018| Av Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (Publisert på regjeringen.no 24.1.)
Etter tiår med borgerkrig ble Sør–Sudan en selvstendig stat i 2011. Nå lider befolkningen under nok en blodig konflikt. Norge fortsetter sitt engasjement for å bidra til fred, stabilitet og bistand til sivile i nød.
Ine Eriksen Søreide, utenriksminister.
Jeg deltar denne uken på Den afrikanske unions (AU) toppmøte i Etiopias hovedstad, Addis Abeba. Fred og sikkerhet i Afrika er en sentral målsetting for AU. Det er en kjensgjerning at mange konflikter i Afrika ikke får den internasjonale oppmerksomheten de fortjener. Én av disse glemte krisene er konflikten i Sør–Sudan.
Dette unge landet er i en dyp krise. Ved inngangen til det nye året er over fire millioner mennesker på flukt fra krig, vold og matmangel. Kamphandlingene fortsetter og hungersnød brer seg. En stor del av befolkningen vet ikke hvor neste måltid skal komme fra.
En god nyhet. Før jul kom noe så sjeldent som en god nyhet fra Sør–Sudan. Partene var blitt enige om å blåse liv i fredsavtalen fra 2015. Det første steget i prosessen var enighet om stans i kamphandlingene, beskyttelse av sivile og humanitær tilgang. Vårt håp om fred til jul ble dessverre bare delvis innfridd, da det ble rapportert om mange brudd på avtalen.
Neste skritt partene forpliktet seg til, er å fortsette samtalene for å revitalisere fredsavtalen. Norge har i lang tid vært en aktiv pådriver for å få partene til forhandlingsbordet. I samarbeid med Storbritannia og USA, i den såkalte Troikaen, møter vi ledere i de mange opposisjonsgruppene, sivilt samfunn inklusive kvinnegrupper, og myndighetspersoner fra Sør–Sudan og nabolandene.
Fredsavtalen som skulle løse konfliktene som blusset opp i 2013, er i liten grad blitt gjennomført. Det gjelder spesielt krav om våpenhvile og viktige reformer innen sikkerhet, økonomi og styresett. Avtalen ble signert av myndighetene og ulike opposisjonsgrupper i Sør–Sudan. Den fikk bred støtte regionalt fra nabolandene og Den afrikanske union. Også store deler av det internasjonale samfunnet stilte seg bak. EU, Kina og Troikaen signerte avtalen som vitner.
Det er positivt at den regionale samarbeidsorganisasjonen Igad (The Intergovernmental Authority on Development) i juni tok på seg ansvaret for å revitalisere fredsavtalen fra 2015. Norge spiller en aktiv rolle for å støtte Igad-prosessen, både politisk og økonomisk. Bare ved å skape eierskap til fredsavtalen blant partene selv og blant nabolandene, kan man oppnå bærekraftig fred.
Norges rolle. Norges fredsarbeid i Sør–Sudan går langt tilbake i tid, til da Sudan og Sør–Sudan fremdeles var én stat. Troikaen har eksistert siden forhandlingene mellom Sudan og opprørerne i sør ledet fram til en fredsavtale i 2005. Nå samarbeider vi tett i den samme gruppen for at fredsforhandlingene i Sør–Sudan skal lykkes. Troikaen snakker jevnlig med myndighetene på høyt nivå i Sør-Sudan, Sudan, Egypt, Etiopia, Kenya og Uganda samt med en rekke sør-sudanske opposisjonsgrupper, både i Sør–Sudan og i eksil.
Det finnes ikke noen militær løsning på konflikten. De som velger dette sporet, står bak overgrep og drap på sivile og må holdes ansvarlige. Samtidig har vi fra norsk side gitt klart uttrykk for at alle sentrale parter må høres i prosessen med å gjenopplive fredsavtalen fra 2015. Dette inkluderer politiske partier, sivilt samfunn, kvinnegrupper og kirkesamfunn. Bare slik skapes et bredt og representativt grunnlag for eierskap til freden blant folket.
Norge vil, i tillegg til å bidra med betydelig humanitær assistanse til sivilbefolkningen, støtte opp om revitalisering av fredsavtalen og støtte forsoningsinitiativ i flere deler av landet gjennom norske frivillige organisasjoner. Det er særlig viktig å involvere kvinner og ungdom i fredsprosessen. Erfaringer fra mange konfliktområder har lært oss at politiske løsninger må bygge på inkluderende prosesser for å bli bærekraftige.
Norge ser på alle virkemidler for å bidra til fred i Sør–Sudan. Vi har lenge ment at FNs sikkerhetsråd må innføre en våpenembargo og målrettede, økonomiske sanksjoner mot enkeltpersoner som hindrer fredsprosessen. Så langt har det dessverre ikke vært flertall i Sikkerhetsrådet for en våpenembargo. Norge er allerede tilsluttet EUs embargo mot Sør–Sudan, men et verdensomspennende forbud er nødvendig for å stanse våpenstrømmen inn i landet.
Forhandlinger i Addis Abeba. Det viktigste er å stanse krigføringen som har ført til millioner av fordrevne og omfattende menneskelig lidelse. Videre må partene følge opp de neste stegene, som er å gjennomføre en oppdatert fredsavtale og skissere nye tidslinjer for en overgangsregjering før det avholdes valg.
Krisen i Sør–Sudan er menneskeskapt. Vi understreker at ansvaret ligger hos partene i konflikten som i for lang tid har valgt krig fremfor dialog. Det er derfor en velkommen utvikling at opposisjons-, regjerings- og sivilsamfunnsrepresentanter vil sette seg ned for å diskutere veien videre.
De forestående forhandlingene i Addis Abeba er utfordrende, og det er usikkert hvordan resultatet blir. Varig våpenhvile i Sør–Sudan avhenger først og fremst av partenes politiske vilje til å inngå kompromisser og til å la hensynet til befolkningen komme først. Fra norsk side oppfordrer vi partene til å ta ansvar for at dette nå skjer. Vårt mål er få slutt på kamphandlingene og å få på plass en inkluderende politisk dialog. Bare slik vil den humanitære krisen ta slutt og det sør-sudanske folket få fred.
Sør–Sudan står høyt på dagsordenen når jeg er i Addis Abeba under AUs høynivåuke. Jeg vil møte partene, Troikaen, FN og EU. Mitt budskap er at de må sette seg ned ved forhandlingsbordet og heretter velge dialog fremfor våpen.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avtale_lykkes/id2587640/