Intervjuet

Hvem: Ine Eriksen Søreide, utenriksminister

Hva: Norges oppfølging av fredsavtalen i Sør-Sudan

– Vi er veldig klar over hvor mange store steiner på veien som må forseres for at det skal gå bra. Vi har få illusjoner, men likevel håp om at det skal gå bra, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i et intervju med Dagsavisen.

I løpet av høsten reiser utenriksministeren til Sør-Sudan for å legge press på partene om å følge opp fredsavtalen som ble inngått i september.

I september ble det signert en fredsavtale for Sør-Sudan. Her fra forhandlinger i juni. F.v.: Sør-Sudans opposisjonsleder Riek Machar, Ugandas president Yoweri Museveni, Sudans president Omar al-Bashir og Sør-Sudans president Salva Kiir. Foto: NTB scanpix

Norge har i svært mange år hatt et spesielt engasjement for fredsarbeidet i Sør-Sudan gjennom den såkalte Troikaen, bestående av Norge, USA og Storbritannia.

– Vil stille krav

Det er ikke første gang det inngås avtaler for å få slutt på konflikten i Sør-Sudan, som de siste fem årene har kostet minst 50.000 mennesker livet og fordrevet to millioner. En rekke våpenhvileavtaler er inngått og brutt, og i 2015 ble det inngått en fredsavtale som kollapset ett år senere.

Avtalen som ble signert i september mottas derfor med dempede forventninger i det internasjonale samfunnet.

– I første rekke må vi nå støtte opp under fredsprosessen og samtidig si fra om våre klare krav: At kamphandlingene må opphøre, at de som bryter våpenhvilen må stilles til ansvar, at det må tillates full tilgang for humanitær hjelp og ikke minst at inntektene fra oljeproduksjonen, som nå ser ut til å ta seg opp igjen, kommer folket til gode, sier Eriksen Søreide.

Les også: Den tidligere barnesoldaten levde et godt liv i Australia. Nå har han likevel vendt hjem til Sør-Sudan

– Ikke naive

Avtalen er inngått mellom Sør-Sudans president Salva Kiir og opprørslederen Riek Machar. Den innebærer blant annet at Riek Machar blir gjeninnsatt som første visepresident i en samlingsregjering som skal ha totalt fem visepresidenter. Avtalen ble inngått etter mekling av den østafrikanske samarbeidsorganisasjonen IGAD, med Etiopia i spissen.

Eriksen Søreide mener det regionale engasjementet er avgjørende.

– At det nå for første gang er et større regionalt eierskap tror jeg er en viktig nøkkel til å lykkes denne gangen. De ser at de også har en egeninteresse av å få denne prosessen på rett kjøl. Det etiopiske formannskapet har gjort en veldig god jobb, som de også har fått mye anerkjennelse for. At både Uganda og Sudan også tar en tydeligere rolle er viktig. Dette er forutsetninger som ikke har vært der før, og som vi tidligere har savnet, sier Eriksen Søreide.

Hun peker på at avtalen vil kreve en stor mengde politisk vilje.

– Vi skal ikke være naive og tro at denne avtalen automatisk kommer til å lykkes. Det er ikke vanskelig å se at tillitsforholdet mellom partene er veldig dårlig. Det må de bygge opp, samtidig som de skal klare å samle landet, ved blant annet å samle de væpnede styrkene under én hær, sier Eriksen Søreide.

Hun mener en fare ved avtalen er at den legger opp til en langvarig prosess som kan gi partene unnskyldninger for å dytte ting foran seg.

– Det er ikke en perfekt avtale på noen måte. Men i den situasjonen Sør-Sudan er, er en avtale bedre enn ingen avtale, fordi den tvinger partene til å ta stilling til en framdrift, sier Eriksen Søreide.

Les også: N orsk Folkehjelp bryter med amerikanske USAID – må avslutte prosjekt i Sør-Sudan

Nytt land

Historien om Sør-Sudan er en lang historie om krig, lidelse og triumf – og deretter en ny tragedie.

Sør-Sudan er verdens yngste nasjon. Det var jubel og forventning da landet ble selvstendig i 2011, etter flere tiår med konflikt for å bli frigjort fra Sudan.

Men landet var lutfattig, og en stat måtte bygges opp nærmest helt fra grunnen. I tillegg var det interne stridigheter i SPLM, frigjøringsbevegelsen som var blitt det styrende partiet i den nye nasjonen.

Ny krig

Det skulle derfor ikke ta lang tid før det gikk helt galt. Kun to år etter frigjøringen, i 2013, brøt det ut borgerkrig på grunn av en maktkamp mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar. Det brøt ut væpnede kamper mellom en rekke grupper, blant annet langs etniske skillelinjer mellom dinkaer og nuere.

– Du nevnte at tilliten er lav mellom partene. Hvordan er Norges tillit til partene etter alt som har skjedd?

– Det har helt klart vært liten politisk vilje fra partene til å forsøke å komme videre. Fra vår side har det derfor vært viktig å øke det politiske presset. Norge har helt siden begynnelsen av 2000-tallet investert mye tid og ressurser i Sør-Sudan, sammen med mange andre land. Da Sør-Sudan ble et selvstendig land i 2011 var det et sterkt engasjementet også fra norsk side, og det engasjementet har vi videreført. Det er klart at skuffelsen var stor da borgerkrigen brøt ut i 2013.

– Norge bistår sterkt både økonomisk og politisk. Hvordan kan Norge øve press på partene, bortsett fra bare å oppfordre dem til å overholde avtalen?

– Sør-Sudan er det tredje største mottakslandet av norsk bistand inkludert humanitær hjelp. Vi mener det er viktig å fortsette støtten, og ikke minst gi livreddende nødhjelp. Nødhjelp gis uavhengig av om myndighetene i et land opptrer i tråd med våre og andres forventninger – hjelpen er tvert imot en svært viktig del av vårt humanitære engasjement og bidrar til mat, medisiner og husly. Men gjennom vårt langvarige engasjement på en rekke områder i Sør-Sudan har Norge fått en bred plattform som gjør at vi sammen med andre aktører har en del pressmidler som ikke bare er økonomiske. At mange land gjør dette sammen med oss er dessuten i seg selv et sterkt press, sier Eriksen Søreide.

Les også: De hengte dem og brente dem levende

Farlig

Sør-Sudan var i fjor verdens farligste land for hjelpearbeidere. I 2017 hadde landet hele 46 angrep på hjelpearbeidere, hvor 24 arbeidere mistet livet, ifølge en rapport fra Aid Worker Security Database (AWSD). Siden 2013 er over 100 hjelpearbeidere drept i Sør-Sudan.

– Det er veldig bekymringsfullt at hjelpearbeidere ikke bare utsettes for økt risiko, men også er bevisste mål for angrep. Over sju millioner mennesker trenger beskyttelse og humanitær hjelp i Sør-Sudan, og hvis de ikke får det, er deres levekår nesten umulige, sier Eriksen Søreide.

Utgangspunktet var vanskelig da fattige Sør-Sudan ble en selvstendig stat i 2011. Nå er det enda verre, etter at fem år med borgerkrig har påført sivile enorme lidelser. Her internt fordrevne på flukt i Jonglei i Sør-Sudan i 2017. Foto: NTB scanpix

Å legge press på partene for å sikre humanitær tilgang er derfor noe av det viktigste for Norge, ifølge Søreide.

– Vi legger press bilateralt overfor Sør-Sudan, men også gjennom våre partnere på bakken, som er de som distribuerer mye av den humanitære hjelpen. Vi har jo også personell i den fredsbevarende operasjonen UNMISS, som nå også skal bidra til trygghet for hjelpearbeidere. Uten en full og uhindret tilgang for humanitær hjelp på bakken blir det over tid et spørsmål om det i det hele tatt vil være mulig å gjennomføre humanitære operasjoner i Sør-Sudan, sier utenriksministeren.

Les også: Her er det livsfarlig å hjelpe

Naive?

I dag har Sør-Sudan et enda dårligere utgangspunkt enn da det ble selvstendig i 2011.

– Oljeproduksjonen har vært lav på grunn av konflikten. Sør-Sudans mål er å komme opp på nivået fra før borgerkrigen startet i 2013. Økonomien nå er skakkjørt på alle måter, med et totalt budsjett som er på 20 prosent av hva det var i 2013, og det var i utgangspunktet ikke særlig stort. Sikkerhetsbudsjettet har tatt mye av det totale budsjettet. Vi må understreke overfor sørsudanske myndigheter at man nå har en mulighet til å styrke både tilgangen til tjenester og bedring av levekårene for sin egen befolkning, sier Eriksen Søreide.

I årene som har gått etter 2011 er det internasjonale samfunnet blitt kritisert for innsatsen i Sør-Sudan. En rapport fra Christian Michelsens Institutt i 2016 kritiserer det internasjonale samfunnet for manglende forståelse for situasjonen, mangel på overordnet strategi og lite samordning av innsats og det politiske arbeidet.

– Har Norge og omverdenen for øvrig vært for naive?

– Vi har ikke vært for naive, men verdenssamfunnet var i stor grad preget av at man endelig fikk til det man lykkes med i 2011. Det er ingen tvil om at det var stor optimisme, selv om man visste det ikke ville være lett å få til. Men det gikk nok raskere i feil retning enn man hadde sett for seg. Siden har mye av arbeidet for Sør-Sudan gått med på å få til en fredsavtale, sier Eriksen Søreide.

Les også: Maren Sæbø i Internasjonalen-spalten: Håndbak med djevelen i Sør-Sudan