Hentet fra |Klassekampen 27 desember 2018
Sudan
Tirsdag marsjerte demonstranter mot presidentpalasset i Khartoum. Beskjeden til Sudans president Omar Hassan al-Bashir er klar: Gå av og la en overgangsregjering styre. Demonstrantene ropte «Folket vil felle regimet», et av hovedslagordene under den arabiske våren.
Det er innført unntakstilstand i flere byer, og skoler og universiteter er stengt i et forsøk på å begrense protestene.
Det har også kommet meldinger om at internett og sosiale medier er delvis blokkert, skriver Al Jazeera.
37 drepte
Protestene begynte onsdag i de nordlige delene av Sudan, etter at regimet økte brødprisene fra ett sudansk pund til tre, som tilsvarer fra 18 til 55 norske øre.
Demonstrasjonene spredte seg raskt til andre byer, inkludert hovedstaden. Flere fagforbund står bak tirsdagens marsj mot palasset, støttet av National Consensus Forces, en koalisjon av opposisjonsgrupper. Ifølge The New York Times har myndighetene hittil arrestert 14 ledere i koalisjonen.
Amnesty International meldte tirsdag at myndighetene i løpet av den siste uka har drept minst 37 fredelige demonstranter. Amnesty kaller maktbruken «særdeles urovekkende». Søndag uttalte hæren at de står på al-Bashirs side, ifølge NYT.
Mandag uttrykte Norge, USA, Canada og Storbritannia i en felles uttalelse bekymring over situasjonen i Sudan.
Den internasjonale straffedomstolen i Haag siktet i 2009 al-Bashir for folkemord i den vestlige Darfur-provinsen i 2003. Han er fortsatt etterlyst.
Regimet må felles
Paraplyorganisasjonen Sudanese Professional Association uttalte i en pressemelding at de «krever at regimet gir avkall på politisk og utøvende makt til det sudanske folket, som nå krever en slutt på 30 års diktatur». Det ventes flere demonstrasjoner framover.
Selv om brødprisene trigget protestene, er de egentlig uttrykk for flere tiår med frustrasjoner over al-Bashir-regimet, hevder analytikere.
Myndighetene mener den økonomiske krisesituasjonen i landet skyldes at Sudan mistet store deler av inntektene da Sør-Sudan i 2011 ble en selvstendig stat. Sør- Sudan tok med seg 75 prosent av oljereservene. Inntil da sto oljesektoren for nesten halvparten av Sudans inntekter, og for 90 prosent av eksporten.
Vanstyre
Men demonstrantene beskylder al-Bashir, som har sittet som president siden han tok makten i et militærkupp i 1989, for økonomisk vanstyre og korrupsjon, mangel på investeringer i infrastruktur, i jordbruk og ikke minst for manglende tiltak mot økende arbeidsledighet.
Mandag uttalte regjeringen i Khartoum at de ville gjennomføre økonomiske reformer, som «sikrer borgerne verdige levekår».
– Regimet kan ikke stanse protestene med økonomiske reformer i et system som er så korrupt. De har møtt veggen og fått panikk, sier Hafiz Mohamed fra Justice Africa til The New York Times.
Knuste drømmer
I 2017 fjernet USA sine 20-årige sanksjoner mot Sudan, og forventningene om en ny tid med investeringer og økonomiske forbedringer satte inn. I stedet kom en forverring av hverdagen.
Ifølge offisielle tall fra myndighetene er inflasjonen på hele 70 prosent.
Sudan har bedt om lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), men har ikke fått innvilget noen enda. IMF krever først liberalisering av økonomien, og fjerning av alle statssubsidier. Tredoblingen av brødprisene er et forsøk på å innfri noen av kravene.
– IMFs krav om oppheving av subsidier, er på kort sikt skadelig. Samtidig skulle subsidier stimulere vekst. Det har ikke skjedd, sier Ahmed Soliman, forsker ved Chatman House til NYT.