Kronikk – hentet fra Vårt Land 8. mai 2019 av Hilde Frafjord Johnson |
Sikkerhetstjenesten er en betydelig trussel mot fred, sikkerhet og stabilitet i Sør-Sudan.
Aggrey Idr og Dong Samuel Luak er to kjente sør-sudanere. Begge var i eksil i Kenya på grunn av borgerkrigen, Aggrey som fremtredende medlem av opposisjonsbevegelsen SPLM-IO og Dong som menneskerettighetsjurist. Henholdsvis den 23. og 24. januar 2017 forsvant de sporløst. Ryktene gikk om at de var blitt kidnappet i Nairobi av sør-sudanske sikkerhetsagenter og satt på et fly til Juba i Sør-Sudan. Familiene fikk ingen livstegn fra dem.
I forrige uke kom rapporten fra FNs ekspertpanel som har i oppgave å verifisere hendelser i Sør-Sudan av relevans for sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd. Panelet har gjort et meget grundig arbeid. Det har funnet bevis for at Aggrey og Dong ble kidnappet i Kenya av Sør-Sudans National Security Service (NSS), den nasjonale sikkerhetstjenesten, på ordre fra generaldirektør Akol Koor Kuc. Det var hans interne sikkerhetsbyrås team som transporterte begge regimekritikerne på et chartret fly 27. januar 2017, fasilitert av Sør-Sudans ambassade i Nairobi.
Henrettet
Aggrey og Dong ble fraktet til hovedkvarteret for den nasjonale sikkerhetstjenesten, «Det Blå Huset». Samme natt ble de transportert fra isolat til Luri utenfor Juba, til et større presidensielt og sikkerhetsmessig kompleks. Der ble begge henrettet 30. januar 2017 av Akol Koor Kucs menn. Dette er bekreftet overfor panelet av en rekke uavhengige, troverdige og godt plasserte kilder. Dette har medført sterke reaksjoner internasjonalt. Sør-sudanske myndigheter påstår at de ikke vet hva som har skjedd med de to, og skylder på Kenya. De fleste observatører fester ingen lit til bortforklaringene.
Det er svært få land som har sikkerhetstjenester som kidnapper egne borgere i andre land for deretter å ta livet av dem i hjemlandet. Det gjør altså Sør-Sudan. Og ikke nok med det. FN-panelet avdekker også andre dypt foruroligende forhold:
Forhør i «Det Blå Huset» og andre hemmelige interneringssentre rundt omkring i Juba skjer ved bruk av slag og tortur, som elektriske sjokk. NSS har to egne drapsskvadroner, ved navn «Outside Tiger» og «Inside Tiger» som utfører utenomrettslige henrettelser. De har utført drap og henrettelser av journalister og aktivister fra sivilsamfunnet, samt opposisjonelle i utlandet, inkludert i flyktningleirer. «Tiger» var det stolte kallenavnet til Salva Kiir under frigjøringskrigen i Sør-Sudan, et navn han har fortsatt å bruke ved leilighet.
Stat i staten
NSS har sikret seg makt og autonomi gjennom egne inntekter og infiltrasjon av ikke bare sivilsamfunn og myndighetsapparat, men også flere oljeselskaper. De har utvilsomt lært mye av kolleger i Khartoum. Sikkerhetstjenesten har dessuten egne interesser i sør-sudanske oljeselskaper, for å sikre seg flere inntekter. Dette kommer altså i tillegg til pengene via statsbudsjettet, skjult blant annet under budsjettlinjen for Presidentens kontor. Til sammen har sikkerhetstjenesten hvert år fått økt sine budsjetter med mer enn 58 prosent, og det i en tid der befolkningen lider av mangel på mat og medisiner, og der det ikke er penger verken til bedre utdanning eller helsetjenester.
Panelet slår fast at Sør-Sudans sikkerhetstjeneste, og særlig byrået for intern sikkerhet, handler utenfor loven og offentlige statlige strukturer og systemer. For å si det på godt norsk – sikkerhetstjenesten er en stat i staten. Den anser seg heller ikke bundet av den revitaliserte fredsavtalens sikkerhetsbestemmelser. I stedet for å samarbeide om slike endringer, har NSS økt antallet egne styrker med 3000, alle menn fra Salva Kiirs og generaldirektørens egne hjemsteder og etniske gruppe.
Må ta grep. FN-panelet anser sikkerhetstjenesten nå som det viktigste hinderet for gjennomføringen av fredsavtalen og den tillit som trengs mellom partene. Dens operasjoner sees som en betydelig trussel også mot fred, sikkerhet og stabilitet i Sør-Sudan. For få dager siden ble fristen for etableringen av en overgangsregjering i landet utsatt med nye 6 måneder til 12. november 2019. Dersom nye utsettelser skal unngås, må regjeringen i Juba vise vilje til å ta grep om sikkerhetstjenesten og mye annet. Skjer ikke dette, er det små sjanser for at Sør-Sudan kan få den nye starten landet fortjener.
Kilde: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11751681-dodsskvadronene-i-sor-sudan