Hentet fra Aftenposten 5.7.2019 |
Jublende sudanere feirer i gatene etter at Sudans militærjunta og landets protestbevegelse ble enige om et roterende lederskap fram til det holdes valg.
Martyrenes blod har ikke blitt spilt forgjeves», ropte den jublende folkemengden i gatene i hovedstaden Khartoum fredag etter at protestlederne og den styrende militærjuntaen tidlig på natten ble enige om å styre landet sammen fram til det blir holdt valg.
– I dag kan vi slå fast at revolusjonen vår har lagt ut på den riktige veien for å oppnå våre mål. Jeg tror vi vil være i stand til å endre den fæle situasjonen for vårt folk, sa Karthoum-innbyggeren Somaiya Hassan, mens folk viftet med flagg og viste seierstegn rundt henne.
Fjernsynsstasjonen Al-Sudan, som kontrolleres av hæren, spilte nasjonalsangen og sendte repriseinnslag fra pressekonferansen der enigheten var blitt kunngjort. «Gratulasjoner til det sudanske folk», sto det i undertekster på skjermene. Under gatefeiringen fredag formiddag var det ingen synlige tegn på sikkerhetsstyrkenes tilstedeværelse.
Feirende sudanere kjørte i kolonne gjennom gatene, tutet med hornene og ropte «sivilt styre, sivilt styre».
– Nå kan vi gratulere hverandre. Vi har kommet oss gjennom en vanskelig fase. Ofte følte vi at revolusjonen vår var blitt kapret, men i dag kan vi feire vår seier, sa Mohamed Hussein, som hadde tatt med seg sine barn i bilen for å se på festlighetene.
Delt lederskap
To dager med vanskelige samtaler, med bistand fra meklere fra Etiopia og Den afrikanske union (AU), endte natt til fredag med et rammeverk som går ut på å opprette et midlertidig regjeringsorgan som skal ha roterende lederskap. Det er et kompromiss som tar hensyn både til protestbevegelsen og militærjuntaen.
Rådet skal bestå av fem sivile representanter og fem militære medlemmer. En ellevte plass går til et sivilt medlem som begge parter skal velge. Overgangsrådet skal ledes av en general de første 21 månedene. Deretter overtar en sivil representant lederskapet de neste 18 månedene. Når disse tre årene og tre månedene er over, skal det holdes nyvalg.
Partene er også enige om en detaljert, åpen, nasjonal og uavhengig etterforskning av de beklagelige voldshendelsene i landet de siste ukene, sier mekler Mohamed El Hacen Lebatt i AU.
Voldelige måneder
Konflikten startet 18. desember da folk gikk ut i gatene i protest mot at myndighetene tredoblet prisen på brød. I ukene som fulgte ble det holdt flere demonstrasjoner, og sikkerhetsstyrkene ble satt inn. Demonstranter ble skutt, mens andre ble pågrepet.
Sudans mangeårige president Omar al-Bashir innførte unntakstilstand i februar og oppløste regjeringen. Han utpekte ny regjering og lovet å løse den økonomiske krisen, men demonstrantene fortsatte sine protester. Demonstrantene ba hæren om å gripe inn.
I april satte tusenvis av demonstranter seg ned utenfor hærens hovedkvarter. 11. april tok hæren makten i et kupp, og al-Bashir ble pågrepet og avsatt.
Men landet havnet i en ny krise da militærjuntaen ikke ville la sivile slippe til ved makten. Situasjonen toppet seg 3. juni da mer enn 100 personer ifølge protestbevegelsen ble drept i sammenstøt.
– Vi håper at opprettelsen av overgangsrådet vil markere starten på en ny epoke. Vi håper det vil være en epoke der vi kan stilne lyden fra pistoler og stenge fengsler for godt, der folk er blitt vilkårlig satt i arrest, sa leder for protestbevegelsen, Omer El-Digair, på en felles pressekonferanse med hæren og meklere fredag.
Fakta om utviklingen i Sudan
- Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende protester. Siden har landet blitt styrt av en militærjunta.
- Samtaler har pågått mellom juntaen og protestbevegelsens ledere om hvordan landet skal styres videre i en overgangsperiode.
- Opposisjonen krever at det settes inn et sivilt styre og at hærens representasjon begrenses. Juntaen nekter på sin side å gi fra seg makt og mener landets øverste leder inntil videre bør være juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.
- 15. mai ble partene enige om en tre års overgangsperiode fra dagens makthavere til et sivilt styre og administrasjon. Avtalen ble imidlertid ikke signert.
- 16. mai besluttet militærjuntaen å pause forhandlingene i tre døgn. Militærjuntaen krevde at demonstrantene måtte åpne broene som kobler hovedstaden Khartoum med andre nærliggende områder og slutte å «provosere sikkerhetsstyrker».
- 20. mai ble forhandlingene gjenopptatt, etter oppfordring fra representanter fra FN, Den afrikanske union (AU) og flere europeiske land.
- 27. mai sa en av protestbevegelsens forhandlere at forhandlingene var gått i stå og at militærjuntaen avviste alle forslag.
- I flere uker har tusenvis av demonstranter holdt en sitt-ned-aksjon utenfor landets forsvarsdepartement med krav om demokrati og reformer.
- 3. juni brukte sikkerhetsstyrkene makt for å bryte opp demonstrasjonen. Over 100 mennesker ble ifølge protestbevegelsen drept, militærjuntaen har erkjent at 61 ble drept.
- 11. juni opplyste Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som har meglet mellom militærjuntaen og protestbevegelsen, at partene er enige om å gjenoppta forhandlingene.
- Natt til 5. juni ble partene enig om å opprette et styringsråd med roterende lederskap i en periode på tre år frem til et valg kan holdes, ifølge megleren til Den afrikanske union. Partene er også enig om å etterforske voldshendelsene i landet.