Tøff jobb for despotens etterfølger

Sudan med sine drøyt 40 millioner innbyggere har i årtier vært et av Afrikas mest vanstyrte land. I 30 år ble republikken ledet med jernhånd av den krigsforbrytertiltalte islamisten Omar al-Bashir, før han ble avsatt i et militærkupp 11. april.

Det skjedde etter langvarige folkeprotester, med et blodig vendepunkt da 127 mennesker ble drept av sikkerhetsstyrker i en demonstrasjon 3. juni.

Tiltalt for korrupsjon

Nå sitter den 75-årige eks-diktatoren tiltalt for korrupsjon og ulovlig besittelse av utenlandsk valuta, mens den 13 år yngre Abdalla Hamdok har fått det viktige statsministervervet i en overgangsregjering fram til frie valg om 39 måneder.

– Hamdok får en ekstremt vanskelig oppgave med å bedre en skakkjørt økonomi og balansere sterke, indre spenninger i overgangsstyret. Mislykkes han med dette, kan statsministerjobben bli kortvarig, advarer seniorforsker Øystein H. Rolandsen ved PRIO.

Vil løse voldelige konflikter

Som første offisielle utenlandsreise etter maktovertakelsen drar Hamdok til hovedstaden Juba i nabolandet Sør-Sudan, som ble løsrevet fra Sudan i 2011 og siden har slitt med krig, konflikt og vanstyre.

Hamdok har med seg flere statsråder som skal berede grunnen for bedre forbindelser mellom de to statene. Han vil samtidig i Juba forfølge et fredsinitiativ for å løse interne konflikter i Sudans sørlige regioner Sør-Kordofan og Blånilen.

– I disse sudanske borgerkrigene er det avgjørende for Khartoum å lykkes i forhandlinger med opprørerne i SPLA-Nord, som har tette bånd til Sør-Sudan, sier Rolandsen.

Fredsframstøtet omfatter også Sudans vestlige Darfur-region, der opprørere som mener regionen er marginalisert av myndighetene i Khartoum, har kjempet mot det avsatte Bashir-styret siden 2003. Konflikten førte til enorme dødstall, hovedsakelig på grunn av sult, mens 2,5 millioner mennesker er fordrevet.

Omfattende problemliste

Det er altså en lang liste med problemer den nye statsministeren må få løst for å stabilisere Sudan og fjerne landets stempel som en internasjonal paria. Hamdok er en erfaren økonom som har jobbet i landets finansdepartement, Den afrikanske utviklingsbanken og Den internasjonale arbeidsunionen (ILO).

I en regjering som primært består av andre teknokrater, må han ikke minst bekjempe korrupsjon og balansere landets mektige militære, som lenge har sugd til seg store ressurser til beste for en begrenset elite.

LES MER: Bakom truer en tidligere despot

Grunn til optimisme?

– Dersom regjeringen klarer å bevare det positive momentum som er skapt etter de folkelige demonstrasjonene og Bashirs fall, så kan mye ordne seg. Det er grunn til forsiktig optimisme, håper Rolandsen.

Hamdok har varslet drastiske kutt til militæret, som han hevder har lagt beslag på ikke mindre enn 80 prosent av statsbudsjettet. Det er et av mange tiltak for å få kontroll på en elendig og inflasjonsdrevet økonomi, der høye priser og akutt mangel på mange basisvarer var det som antente vårens kraftige protestaksjoner.

Vil ut av terrorliste

Et av Hamdoks mål er å eliminere Sudan fra USAs terrorliste, for å åpne for større investeringer, samt sårt tiltrengte midler fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Det er fire kvinner blant Hamdoks 18 nye statsråder, inklusive utenriksminister Asmaa Abdalla. Det vekker dessuten oppsikt at det er plukket ut en kristen kvinne til det suverene rådet på 11 personer, et råd som ble opprettet som en del av maktdelingsavtalen da militærjuntaen gav fra seg makt etter militærkuppet mot president Bashir i april.

Det muslimske Sudan har en liten kristen minoritet. Det blir sett som et positivt signal at det ble inkludert en kristen, koptisk prest i en seremoni 17. august, da man feiret avtalen om hvordan landet skal styres i overgangsperioden på drøye tre år.