Hentet fra Bistandsaktuelt 19.9.2019 | Av Jan Speed
Eimen av diesel og duren av strømaggregater er vanlig i flyktningleirer og ved kontorene til hjelpeorganisasjoner i mange land. Bransjen brukte rundt 10 milliarder kroner på forurensende drivstoff i 2017, fastslår en rapport.
Bistandsaktuelt har tidligere omtalt bistandsbransjens manglende «flyskam», i en bransje der interkontinentale reiser hører med til ansattes hverdag. Nå viser det seg at det trolig er enda mer miljøgevinst å hente ved å gjøre selve arbeidet «grønnere». Særlig gjelder det nødhjelpsarbeidet.
For å kunne drive sine dieselaggregater i Sør-Sudans hovedstad, Juba, må to store (ikke navngitte) humanitære organisasjoner frakte inn diesel fra havnebyen Mombasa i Kenya. Avstanden er 2500 kilometer og totalkostnaden rundt 360 000 kroner i måneden.
«Fossil-avhengighet»
Eksempelet framkommer i en rapport utarbeidet av to forskere fra Chatham House og finansiert av blant andre Flyktninghjelpen, og det er kun ett av mange eksempler på bistandens «fossil-avhengighet».
FN-organisasjoner er ikke noe bedre enn private hjelpeorganisasjoner. Selv om FN har erklært at organisasjonen skal være karbon-nøytral innen 2020, er det ingen tydelig kursdreining bort fra bruk av olje og gass, ifølge rapporten.
– Det er en krevende oppgave. Den humanitære bransjen er hekta på diesel. Det er etablerte forsyningslinjer og det er lett å ty til det som fungerer. Samtidig har det skjedd en revolusjon innen solenergi, sier -Mina Weydahl, prosjektleder for energi og klima i NORCAP/Flyktninghjelpen.
Flyktninghjelpen og deres beredskapsordning NORCAP har fått støtte fra Norad for å bli pådrivere for å øke bevisstheten om alternative, fornybare energikilder.
Mulig med store besparelser
Rapporten om den humanitære bistandens bidrag til klimautslipp kom i desember i fjor. Den undersøkte klimaarbeidet til 21 organisasjoner i den humanitære sektor. «The costs of fuelling humanitarian aid» ble laget av de to miljø- og energiforskerne Owen Grafham og Glada Lahn og finansiert av blant annet Flyktninghjelpen og Chatham House.
Fem prosent av humanitære organisasjoner nødhjelpsbudsjetter går til diesel, bensin og drift av generatorer, mener MEI-forskerne. Det betyr at bransjen brukte rundt 10 milliarder kroner på forurensende drivstoff i 2017.
Ved å erstatte diesel med bedre teknologi, for eksempel solenergi, anslår rapportforfatterne at humanitære aktører kan spare over 5 milliarder kroner i året.
FN-operasjonen i Sør-Sudan viser hvordan man kan finne løsninger som sparer både penger og miljø. På et feltkontor med 50 ansatte koster dieselbasert energiforsyning 7,7 millioner kroner over 5 år. Velger man i stedet et alternativ med solceller, vil man – i tillegg til klimagevinsten – spare rundt 1,7 millioner kroner.
– Vi mener det er mulig å spare penger og klimautslipp over hele linjen, sier Weydahl.
Mindre utslipp
Likevel er det en lang vei å gå. Hittil har bare to av verdens mange store flyktningleirer kuttet ut dieselaggregatene.
Azraq i Jordan er den første flyktningleiren i verden som får energien sin primært fra fornybare kilder, og har gitt folk som bor i leiren tilgang på strøm 14 timer i døgnet, mot bare sju timer tidligere. Også leiren Za’atari er i gang med å erstatte dieselaggregatet med solceller.
Det er FNs høykommissær for flyktninger som bruker solenergi i disse to store flyktningleirene i Jordan, og sparer på den måten over 70 millioner kroner. Tiltaket reduserer samtidig presset på den nasjonale strømforsyningen, og det nye solenergisystemet vil kunne tas i bruk av lokale samfunn når leirene legges ned.
Økt bruk av solenergi har redusert utslippene i de to leirene med rundt 15 400 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslippene fra 16 300 tur/retur flyreiser Oslo – Geneve.
Hindringer
Satsing på ren energi vil ofte kreve et godt samarbeid med private aktører, både om å levere tjenester og å utvikle nytt utstyr tilpasset lokale forhold, mener forskere.
Weydahl mener det i dag finnes noen systemhindringer som hindrer overgangen til ren energi. Hun påpeker blant annet at finansiering av nødhjelpsoperasjoner ofte planlegges for bare ett år om gangen.
– Dette gjør det nesten umulig å samarbeide med privat sektor om store løsninger. Et solenergiselskap er ofte avhengig av kontrakter på 5 – 10 år. Mer langsiktig støtte til nødhjelp må til, sier hun.
Gjennomsnittlig levetid på en flyktningleir er 18 år.
Trenger konkrete mål
Trygve Mongstad er seniorrådgiver innen solenergi hos firmaet Asplan Viak og har bakgrunn fra arbeid med og forskning på solenergi internasjonalt. Han mener hjelpeorganisasjonene snarest må fastsette konkrete mål for utfasing av fossilt drivstoff i sine operasjoner.
– Når slike løsninger blir etterspurt, vil tilbudet komme. Teknologien eksisterer, og kombinasjoner av solceller, batterier og backup med diesel er så fleksible at de kan løse ethvert behov, skriver han i et innlegg på bistandsaktuelt.no.
Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og norske solenergifirmaer har nå gått sammen om en oppfordring til den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet om å stille strengere krav til FN og andre organisasjoner om en «grønn humanitær respons». Aktørene ber også UD om å bidra til å fjerne systemhindringene for en omstilling til mer bruk av fornybar energi i nødhjelpsarbeidet. Organisasjonene og selskapene ønsker «tettere dialog om hvordan vi kan levere grønn humanitær respons i praksis», skriver de i brevet til UD.