Trykker hender, men svikter freden

Forrige frist var 12. november, men partene forlenget den til 22. februar. Lørdag økte optimismen da president Kiir gikk med på å redusere antall delstater fra 32 till 10. Så tok det knapt et døgn før erkefienden Machar nektet å godta et forslag om at de 10 delstatene skal inndeles i tre administrative områder; Pibor,Ruweng og Abyei.

Dermed virker det som fredshåpet i Sør-Sudan enda en gang er nullstilt. Opp mot 400.000 har dødd som følge av borgerkrigen som startet i desember 2013, og millioner er tvunget ytterligere ned i nød og fattigdom.

Tenker på seg selv. – Det er vanskelig å være optimist om Sør-Sudans framtid. Ledere på alle sider har satt sine egne interesser først, og latt befolkningen i stikken. Det har skapt en helt grusom situasjon for millioner av mennesker, sier Hilde Frafjord Johnson, som fra juni 2011 til juli 2014 var FNs spesialutsending til Sør-Sudan.

Rundt 5,5 millioner sørsudanere trues av matmangel, og totalt fire millioner er fordrevet fra sine hjem, inklusive 1,8 millioner inne i Sør-Sudan.

– Anslagsvis 47 prosent avbefolkningen lider av akuttmatvareusikkerhet, rett etter innhøstingsperioden. Situasjonen er drevet fram av konfliktrelaterte forstyrrelser i dagliglivet, folk som fordrives, klima­sjokk og økonomisk krise, advarer FNs matvareorganisasjon FAO.

Fristen ryker? Etter mange års sudansk borgerkrig mellom nord og sør, var Hilde Frafjord Johnson som utviklingsminister en sentral pådriver bak fredsavtalen i 2005. Det ledet sommeren 2011 fram til et fritt Sør-Sudan. Nå tror hun at enda en deadline kan ryke for å få samlingsregjering og varig fred.

– Uenigheten ser ut til å være for stor til å bli enige om en bærekraftig løsning innen lørdag, selv om hardt press utenfra har bidratt til overraskelser i siste sving før, sier Frafjord Johnson, som er tilknyttet PRIO og European Institute for Peace (EIP) i Brussel.

Hun mener flere ting må på plass før det er realistisk at opposisjonsleder Riek Machar returnerer til Juba for å ta del i en samlingsregjering:

Det må bli enighet om reduksjon fra 32 til 10 delstater, uten tre nye administrasjonsområder.

De konkrete grensene til de 10 delstatene må trekkes før en avtale kan underskrives.

Det må på plass langt bedre garantier for sikkerhet, med klare planer for en utvidet nasjonal hær, og hvordan man skal sikre hovedstaden.

Stadige utsettelser. Før jul var det gått seks år siden Sør-Sudan brøt ut i brutal borgerkrig. Den fredsavtalen som våpenhvilen og partene nå baserer seg på, ble inngått i september i 2018. Da var målet en samlingsregjering innen mai i fjor. Den fristen røk, og partene ble enige om å utsette maktdelingen et halvt år, til 12. november, før den igjen ble utsatt til 22. februar.

Seniorforsker Øystein H. Rolandsen ved PRIO tror det går mot enda en utsettelse. Han mener det er langt viktigere å bevare våpenhvilen, enn å drive fram en umoden enighet om samlingsregjering.

– Nye krigshandlinger må for all del unngås. Det er bedre igjen å utvide fristen, enn å tvinge gjennom en avtale, dersom den bygger på et ultimatum fra myndighetene, sier Rolandsen.

Machar står svakt. Rolandsen påpeker at tidligere visepresident Machar, som leder opposisjonen SPLA-IO, står svakt og ikke utgjør noen militær trussel mot myndighetene i Juba. Dermed er det små insentiver for myndighetene til å komme med de nødvendige innrømmelser for å få opposisjonen om bord.

– Myndighetene i Juba kan fint fortsette med status quo. De er kun under press fra det internasjonale samfunnet om å bli enige om en samlingsregjering, men heller ikke det presset er veldig sterkt. Kiir og regjeringen ser ut til å ville tvinge fram mer eller mindre kapitulasjon fra opprørerne, og er ikke villig til å gi særlig mye, sier Rolandsen.

Oljeinntekter. En av grunnene til at regjeringen viser seg så lite føyelig, er at de ikke frykter å bli utsatt for lammende økonomiske sanksjoner. Landet er 100 prosent avhengig av oljeinntektene, og nyter godt av relativt høye oljepriser. Det kommer heller ikke plagsomt mye politisk press på Juba fra de store oljekjøperne, Kina og Indonesia.

Både Rolandsen og Frafjord Johnson mener det er avgjørende å involvere også de opprørerne som ikke sluttet seg til fredsavtalen i 2018. De advarer dessuten om å tvinge gjennom en løsning der Machar kan miste støtte fra et flertall av kommandantene sine.

– Da er risikoen at Machar ender opp som en «mann uten land». I så fall blir det jo ingen fred likevel, fordi kommandantene vil slutte seg til de opprørsstyrkene som ikke har underskrevet fredsavtalen, sier Hilde Frafjord Johnson.

Fakta:

Sør-Sudan

Ble selvstendig 9. juli 2011, etter en 22 år lang borgerkrig mot Sudan. Norge spilte sammen med USA og Storbritannia en viktig rolle fram mot fredsavtalen i 2005.

I 2013 ga president Salva Kiir visepresident Riek Machar sparken etter bitter maktkamp. De to mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.

Borgerkrigen anslås å ha kostet opp mot 400.000 mennesker livet. Mer enn 2 millioner har flyktet til nabolandene, nesten like mange er internt fordrevet.