Historisk fredsavtale i Sudan gir håp for flyktninger

Hentet fra Bistandsaktuelt 31.8.2020 |

Etter over 17 år med krig har sudanske ledere og opprørere fra ulike deler av landet inngått en avtale om fred. Men ikke alle parter er med.


Bildetekst: En ny fredsavtale i Sudan kan gi håp til flyktningene i de trøstesløse leirene i Darfur. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix.

Kommandanter fra Sudans revolusjonære front (SFR) strakte hendene i været etter at avtalen ble inngått under en seremoni i Juba i nabolandet Sør-Sudan mandag, etter ni måneder med tøffe forhandlinger.

Avtalen regnes som et første skritt til å få slutt på den 17 år lange krigen, som blant annet har rammet Darfur-regionen vest i Sudan hardt.

– Dette er starten på fredsveien, slo Sudans statsminister Abdalla Hamdok fast da avtalen ble kunngjort.

Åpen dør

SFR er en paraplyorganisasjon for ulike opprørsgrupper fra Darfur samt delstatene Sør-Kordofan og Blånilen, som begge ligger sør i landet.

Avtalen er foreløpig ikke offisielt signert ettersom man vil holde døra åpen for to viktige opprørsgrupper som har motsatt seg avtalen.

En av gruppene, SPLM-Nord, trakk seg fra forhandlingene etter at de nylig skal ha blitt angrepet av den sudanske paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF). SPLM-Nords leder Abdel-Aziz al-Hilu har stilt en rekke krav for å si ja til avtalen, deriblant at Sudan skal bli en sekulær stat.

Heller ikke den største opprørsgruppa i Darfur, SLM, har deltatt i fredsforhandlingene.

Ifølge avtalen skal både Darfur, Kordofan og Blånilen få selvstyre, mens opprørssoldatene skal integreres i Sudans væpnede styrker, viser et utkast som nyhetsbyrået AP har fått se.

Sudan-analytiker Jonas Horner ved tankesmia International Crisis Group kaller avtalen «et enormt viktig tegn på framgang» i Sudan. Avtalen kommer i stand et drøyt år etter at Sudans tidligere president Omar al-Bashir ble avsatt etter et folkeopprør i 2019, og et overgangsråd tok over makten.

Blodig krig

Krigen i Darfur startet i 2003 da opprørsgruppene SLM og JEM grep til våpen mot Bashirs regime, som de beskyldte for å undertrykke ikke-arabere.

Myndighetene slo hardt tilbake med hjelp av den beryktede arabiske Janjaweed-militsen. Ifølge Den internasjonale straffedomstolen ICC og menneskerettighetsgrupper ble drap, voldtekt og plyndring gjennomført i stor skala. Landsbyene til afrikanske folkegrupper ble brent ned til grunnen, og millioner av mennesker ble drevet på flukt.

Ifølge FN har konflikten i Darfur kostet flere enn 300.000 mennesker livet.

Så sent som i juli i år kom det meldinger om nye angrep i Darfur.

Bombet sivile

Også i Kordofan og i Blånilen, som begge grenser til Sør-Sudan, tok opprørsgrupper til våpen i en kamp for løsrivelse på linje med Sør-Sudan.

Også her svarte sudanske myndigheter med hard hånd og har i årevis gått til angrep mot sivilbefolkningen, blant annet med bombefly, ifølge hjelpeorganisasjoner. Bombingen har særlig gått ut over befolkningen i Nubafjellene, som sto på sørsudanernes side i borgerkrigen med Sudan.