16.12.2020
Hentet fra Vårt Land av Arve Ofstad, Styremedlem i Caritas Norge og tidligere nestleder/ministerråd ved ambassaden i Khartoum |
SØR-SUDAN. Nå som det er fred i Sør-Sudan, kan flyktningene vende tilbake? Kan hjelpeorganisasjonene satse på utvikling fremfor nødhjelp? Svaret er dessverre nei.
KAMP OM KVEGET: Den langvarige konflikten i Sør-Sudan har ført til at mektige menn i Juba har fått kontroll over store kvegflokker. Gjetere blir brukt som små armeer som beskyttes politisk, skriver Arve Ofstad. Bildet viser en sørsudansk gjeter med kvegflokken sin. (Mariah Quesada/AP)
Den humanitære krisen i Sør-Sudan er blant de aller mest alvorlige i verden. Omtrent 2,6 millioner har flyktet til nabolandene, mens 1,6 millioner er på flukt internt i eget land. Rundt 7,5 millioner sør-sudanere trengte en form for nødhjelp i 2020. Dette er mer enn halve befolkningen på ca 12 millioner. I tillegg har storflommen tidligere i år skadet avlinger og sendt nye mennesker på flukt.
Mange håpet at freden var kommet og at forholdene ville bedre seg etter fredsavtalen som ble inngått i september 2018 mellom opposisjonsleder Riek Machar og sittende president Salva Kiir. Avtalen ble endelig iverksatt i februar 2020, og Machar er igjen visepresident. Kiir og Machar deler nå på maktposisjoner i regjering og delstatsnivå, og det er våpenhvile mellom deres hærstyrker.
En svak stat preget av lovløshet
Ibrahim Njuguna leder virksomheten i Sør-Sudan for britiske CAFOD og irske Trócaire som er Caritas sine samarbeidspartnere i Sør-Sudan. Han forteller at store deler av Sør-Sudan fortsatt er preget av lovløshet, herjende væpnede grupper og lokale maktkamper. Dette skyldes mangel på fungerende statsinstitusjoner og offentlige tjenester, fravær av politi og ordensmakt, økonomiens kollaps og lett tilgang på våpen, kombinert med gamle og nye motsetninger.
Den siste borgerkrigen var i stor grad en etnisk konflikt mellom dinkaer som støtter Kiir, og nuere som støtter Machar. Hovedutfordringen i dag er mange lokale konflikter og krigsherrer til dels på tvers av og internt i de etniske gruppene. Disse sloss mot hverandre, plyndrer varer, og angriper fredelige landsbyer for å stjele varer eller kveg. Noen ganger kidnappes ungdom som skal bli soldater, eller kvinner som gisler eller til tvangsekteskap.