Hentet fra Bistandsaktuelt 9.7.2021| Av Even Tømte
Ti år etter at Sør-Sudan ble en selvstendig stat, befinner landet seg i den verste humanitære situasjonen siden uavhengigheten. Men det finnes også håp. – Vi har ikke tenkt å gi opp, sier Bent Simonsen i Kirkens Nødhjelp.
En kvinne fra den etniske gruppa murle i Sør-Sudan mottar matvarehjelp i fra World Food Program i forrige måned, etter at landsbyen hennes i den østlige delen av landet ble angrepet av en væpnet gruppe. Sør-Sudan fyller ti år som selvstendig stat i dag, men er i krise. Samtidig finnes det også håp. Foto: Simon Wohlfahrt / AFP / NTB
9. juli 2011 ble Sør-Sudan en uavhengig stat. En folkeavstemning viste massiv støtte for uavhengigheten: 98,83 prosent stemte ja til selvstendighet. Forventningene var store etter generasjoner med krig.
Også i Norge var forventningene store. Gjennom en årrekke har Norge engasjert seg sterkt i Sør-Sudan.
Organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har et langvarig engasjement i landet, og også på politisk og diplomatisk plan var Norge en engasjert fødselshjelper for det nye landet. Kronprins Haakon og daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var til stede for å hilse det nye landet velkommen.
«Alle» trenger nødhjelp
Etter ti år befinner Sør-Sudan seg i den verste humanitære situasjonen siden uavhengigheten. Utstrakt vold, flom og tørke og en dyp økonomisk krise har ført til sult og dårlig matsikkerhet for millioner av mennesker. Samtidig retter det internasjonale samfunnet skarp kritikk mot Sør-Sudans politiske ledere.
4,5 millioner barn, to tredjedeler av alle som lever i landet, er avhengige av humanitær hjelp, ifølge en ny rapport fra FNs barnefond (UNICEF).
Sør-Sudan er nesten helt på bunnen av FNs indeks for menneskelig utvikling. Gjennomsnittlig levealder er 57 år, mens det globale snittet er 72. Barnedødeligheten er blant de høyeste i verden, der en av ti barn ikke overlever fram til sin femte fødselsdag.
Prekær situasjon
– Den humanitære situasjonen er prekær rundt om i landet. Det har vært en periode med mye flom, og nå er det tørke. Regntiden har kommet veldig sent i år. Det har ødelagt avlinger, og nå er mange avhengige av matvarehjelp, sier Bent Simonsen i Kirkens Nødhjelp på telefon fra hovedstaden Juba.
Det siste året har covid-19 gjort det vanskeligere å gjennomføre arbeidet til organisasjonen. Det er også grunnen til at sør-sudanesiske myndigheter har avlyst den offentlige markeringen av dagen.
– Det har vært restriksjoner på reising, og nedstengningen gjorde det vanskelig å møte folk og besøke prosjekter rundt om i landet. Men gjennom våre lokale partnere har vi fått ting til å fungere selv om det har vært begrensninger på reise, forteller Simonsen.
Finansiering i fare
Mangel på offentlige tjenester gjør at humanitære organisasjoner står for nesten alle velferdstjenester. Dårlig finansiering gjør at innsatsen ikke strekker til for å dekke de store behovene.
– Hvis de humanitære aktørene ikke får tilstrekkelig finansiering, betyr det at barn og familier ikke vil få hjelp, sier UNICEFs landrepresentant i Sør-Sudan, Andrea Suley i en pressemelding.
Unicef mener det er behov for 180 millioner dollar for å dekke behovene ut året, men har bare samlet inn en tredjedel av dette.
– Humanitære organisasjoner står for nesten alle velferdstjenester i Sør-Sudan. Dersom det ikke blir slutt på volden og usikkerheten som truer familier og hindrer tilgang for de humanitære, og uten tilstrekkelig finansiering, vil helse- og ernæringssentre stenge, brønner vil ikke bli reparert, og lyden av generatorene som holder vaksinekjølerne kalde vil snart stilne, sier Suley.
Generasjoner med krig
«Den andre sudanske borgerkrigen», som varte fra 1983 til 2005, var den lengste sammenhengende borgerkrigen i Afrikas historie. Den ble utkjempet mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør og regnes som en fortsettelse av «den første sudanske borgerkrigen» fra 1955 til 1972.
En fredsavtale i 2005 la grunnen for folkeavstemningen som endte i løsrivelse og uavhengighet for Sør-Sudan. Forventningene var store til den nye tiden, men det varte ikke lenge før motsetninger førte til at nye kriger brøt ut.
Det nye statsapparatet vokste til dels ut av opprørsbevegelsen SPLM. Interne maktkamper endte i borgerkrig frontet av lederne Salva Kiir og Riek Machar i 2013.
Gjentatte forsøk på å slutte fred viste seg å bli kortvarige. Etter flere runder med krig og våpenhvile ble en ny samlingsregjering ble etablert i 2020, med Kiir som president og Machar som visepresident.
Kritikk mot norsk bistand
Likevel har konfliktene ikke opphørt. Væpnede grupper bidrar til utstrakt vold, inkludert seksualisert og kjønnsbasert vold som blir brukt for å spre terror i befolkningen.
Sør-Sudans ledere får hard kritikk for å ha forårsaket eller bidratt til den humanitære krisen i landet. Samtidig får også internasjonale aktører kritikk.
Ifølge en evaluering av norsk bistand til Sør-Sudan fra i fjor brukte Norge og andre givere lang tid på å innse at de bidro til å bygge et statsapparat som ble brukt av korrupte ledere til å stjele landets inntekter. En systematisk konfliktanalyse og en overordnet strategi har manglet for mye av bistanden.
– Fullstendig mislykket
Den sudanesiskfødte akademikeren Amir Idris, professor i afrikansk historie og politikk ved Fordham University i USA, mener de politiske og militære elitene har «mislykkes fullstendig» i å skape et demokratisk samfunn. Men skylden for dette må deles med det internasjonale samfunnet, ikke minst den såkalte troikaen bestående av landene USA, Storbritannia og Norge.
– Det er lett å skylde på det sørsudanesiske folkets og deres ledere for å ha mislykkes. Men det sørsudanesiske folket er ikke alene i å ha gjort dette mulig. Det er også en manifestering av mangelen på globalt lederskap og politisk vilje hos det internasjonale samfunnet, og på en forpliktelse til å verdsette alle liv like hørt, skriver Idris i en kommentar på nyhetsnettstedet The Hill.
President Salva Kiir mener på sin side at landets svake økonomi skyldes internasjonale sanksjoner, som har blitt iverksatt mot medlemmer av hans regjering.
– Selv om vi mener vi er rike, gjøre alle straffene mot oss at vi ikke kan blomstre på den måten vi hadde ønsket, uttalte Kiir i et TV-intervju denne uken.
Vil ikke gi opp
– Det er ting som ikke har fungert som ønsket og forventet. Men folk har håp fremdeles, sier Bent Simonsen i Kirkens Nødhjelp.
Kirkens Nødhjelps arbeid i Sør-Sudan handler om kjønnsbasert vold, vann, sanitær og hygiene, fredsbygging, lærerutdanning i lokalsamfunnet og inkludering av handikappede. I dette samarbeider organisasjonen med kirkesamfunn og lokale organisasjoner.
– Noe av det viktigste vi gjør er å jobbe med fredsbygging. Der samarbeider vi med kirkene og jobber på grasrotnivå for å ta tak i konflikter på lokalt plan. Det er et arbeid som er integrert både i arbeidet med vann, med kjønnsbasert vold og annet, sier Simonsen.
Til neste år vil Kirkens Nødhjelp ha vært til stede i Sør-Sudan i 50 år.
– Endringer tar tid. Det er viktig å ha tålmodighet til å fortsette med arbeidet. Vi har ikke tenkt å gi opp, sier han.
Kilde: Sør-Sudan feirer tiårsjubileum i krise (bistandsaktuelt.no)