Flere norske millioner til Sudan – fordi landet er «strategisk viktig»

– De første vi møtte var kvinneaktivister og studenter som sto helt i front for to år siden. De var jo klar for å ofre alt, og det er de fortsatt. De har en voldsom entusiasme, sier Ulstein.

Tretti år med diktatur

Al-Bashirs regime, som hadde sittet med makten siden 1989, ble beskyldt for grove krigsforbrytelser mot egen befolkning, særlig Darfur-regionen og det som nå er Sør-Sudan.

Men regimet hadde også isolert Sudan.

I 2019, noen måneder etter protestene, dannet nåværende statsminister Abdalla Hamdok en overgangsregjering og startet en rekke reformer for å bli tatt inn igjen i det gode selskap.

FLYKTNINGER: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein møtte blant på flyktninger fra Tigray i Etiopia i Um Rakuba da han besøkte Sudan helga og mandag. (Tuva Bogsnes Utenriksdepartementet/Tuva Bogsnes)

«Kontantstøtte» til sudanere

Ulstein varsler nå at Norge øker støtten til Sudan, med forbehold om at reformarbeidet fortsetter. I fjor ga Norge rundt 271 millioner til landet i bilateral hjelp, nå øker potten med rundt 25 millioner.

– Det er mange sterke og dramatiske historier fra rundt revolusjonen. Vi veit at Sudan har store utfordringer, men jeg opplever at det er en åpenhet i møtet med både myndigheter og andre aktører i regionen.

Blant de tiltakene Norge nå øker støtten til er programmet «Family Support Programme», et kontantstøtteprogram for fattige og sårbare familier.

Ta Vårt Lands valgomat

Hjelp mot traumer

Ulstein trekker fram at svært mange i Sudan lever på et skjørt eksistensgrunnlag, og at hver fjerde sudaner kan trenge humanitær assistanse i løpet av året. Norge vil også øke midlene som går gjennom norske, frivillige organisasjoner, blant annet til reproduktiv helse og traumebehandling.

Landet forbød kjønnslemlestelse så sent som i fjor, og mange kvinner opplever også seksuell vold. Blant tiltakene Ulstein trekker fram som skal få støtte fra Norge er traumebehandling for kvinner utsatt for vold og overgrep.

Sudan

I april 2019 ble Sudans mangeårige diktator Omar Al-Bashir avsatt etter kraftige protester i hovedstaden Khartoum og en rekke mindre byer.
Omar Al-Bashir og regjeringspartiet, Den nasjonale islamistfronten (NIF), hadde da styrt landet siden 1989. NIF hadde sitt opphav i det muslimske brorskapet, i løpet av 1990-tallet forsterket islamistene grepet om alle samfunnsområder.
På begynnelsen av 2000-tallet ble landet en internasjonal paria grunnet den brutale krigføringen først de søndre delene av landet, og siden i vest, i Darfur. I 2005 ble det inngått en avtale mellom nord og sør, og i 2011 ble landet splittet, og Sør-Sudan fikk sin uavhengighet.
Siden september 2019 har en overgangsregjering i Khartoum reformert deler av lovverket, samt sluttet fred med flere opprørsbevegelser rundt om i landet. Etter planen skal Sudan gjennomføre valg i januar 2024.
Landet huser mange flyktninger fra nabolandene Sør-Sudan og Etiopia, og er også rammet av en økonomisk krise. Det er forventete at en av fire sudanere, 13,4 millioner mennesker, vil trenge humanitær assistanse i løpet av året.

– Jeg kjemper for mannen min i fengsel. Og barna våre som vokser opp uten ham

Sudan strategisk viktig

Men Ulstein er ikke bare i Sudan for å høre på sudanere. Landet har en tiltagende strategisk rolle i et urolig nabolag, hvor den uavklarte situasjonen i Sør-Sudan og Etiopia står på agendaen. I Sør-Sudan har en fredsprosess, støttet av Norge, gått litt i stå, mens i Etiopia fortsetter krigen i Tigray.

Forholdet mellom Sudan og Etiopia har også surnet, både over fyllingen av et enormt damprosjekt på Nilen og over et omstridt grenseområde. Stemningen har ikke blitt bedre av at statsminister Hamdok sier han vil fortsette å presse på for at Etiopia går i forhandlinger med opprørerne i Tigray, forhandlinger Etiopias statsminister Abiy Ahmed avviser han vil være med på.

Ulstein mener Sudan er viktig for å beholde stabilitet i regionen. Han mener også at Norge fortsatt har en rolle i regionen, og trekker blant annet fram Kirkens Nødhjelps lange tilstedeværelse i landet, og i det nå uavhengige Sør-Sudan.