Store demonstrasjoner mot samlingsregjeringen i Sudan krever at hæren tar makta: PRESSET TIL DET YTTERSTE

Søndag fortsatte demonstrasjonene utenfor presidentpalasset i Sudans hovedstad Khartoum. Demonstrantene krever at hæren avsetter den sivile regjeringen. Folk roper «ned med sulteregimet» og ber militærsjefen og generalen Abdel Fattah al-Burhan ta over makta.

«Vi har ikke skoler, ikke offentlige tjenester, ikke elementære varer, og det som finnes, er blitt kjempedyrt. Vi har heller ikke sikkerhet eller stabilitet. Vi har endt opp med et samfunn der den sterke spiser opp den svake», uttalte en av demonstrantene til France 24 Arabic.

Sudans statsminister Abdalla Hamdok oppfordrer nå til dialog.

«Hvis ikke vil landets framtid stå i fare», sa han ifølge Associated Press.

Folkeopprør for to år siden

Søndag var dag to med protester. Lørdag kom demonstrantene seg helt til presidentpalasset – et område som normalt er sikret med sikkerhetsstyrker. Det var få politimenn til stede, og de som var der, gjorde ingenting for å forhindre folkemengden.

Bakgrunnen for protestene er et folkeopprør i 2019 som styrtet landets mangeårige leder Omar al-Bashir. Landet har siden vært styrt av en overgangsmyndighet som består av sivile politikere og hæren.

Paraplyorganisasjonen The Forces of Freedom and Change (FFC) samlet den gangen politiske partier, revolusjonære og militante grupper som ønsket et nytt Sudan. Etter at Bashir ble styrtet, undertegnet FFC en erklæring med hæren om en overgangsmyndighet. I den står det at makta skal deles mellom sivile og hæren, fram til det holdes valg i slutten av 2022.

Forrige måned var det et mislykket kuppforsøk i Khartoum. Et titalls offiserer har blitt arrestert, og kuppforsøket har ført til at hæren krever reformer i maktfordelingen som partene var enige om.

Viser til folkelig misnøye

Mohamed Farouk var tidligere en av frontfigurene i FFC, men trakk seg ut etter at den revolusjonære blokka gikk inn for en maktdeling i hæren. Da Klassekampen ringer ham, er han i Dubai.

– FFC var en drivkraft i opptakten til og under selve revolusjonen i Sudan. Den gang lyktes alliansen enormt med mobiliseringen til opprøret, men de mislyktes med å utvikle seg til en politisk partner med evne til å styre et land, sier han og utdyper:

– Jeg og veldig mange andre krevde at alle statsinstitusjonene måtte reformeres før vi går videre. Dette viktige kravet ble ignorert av store deler av FFC. Det førte til utmeldelser, og siden har det kommet en større intern maktkamp.

«Folket vil aldri akseptere at hæren igjen tar makta i landet»

— WAEL KHALID, JOURNALIST

Regjeringens reformpolitikk har vært bestemt av Det internasjonale pengefondets krav til at staten skal kutte ut subsidier og innføre økonomiske innstramminger – en økonomisk politikk som blant annet førte til at inflasjonen var på 420 prosent i juli i år, ifølge Reuters.

Farouk mener reformene ikke har tjent sudanere flest.

– Den private sektoren har fortsatt kontroll over mesteparten av ressursene og betaler minimalt med skatt.

Sier det er orkestrert

Den sudanske journalisten og analytikeren Wael Khalid er ikke helt enig med Farouk. Ifølge ham samarbeider nå militante grupper som er med i FFC med hæren, for bevisst å «orkestrere» konflikter og «snu folket mot den sivile regjeringen.

– For eksempel har den viktige Port Sudan-havna vært stengt i over to uker, og det har uten tvil ført til mangel på mat, medisiner og drivstoff. Dessuten forsøker de militante gruppene som er med i FFC, nå å kuppe FFC og samarbeide med hæren for å oppnå sin egen etniske agenda, sier han på telefon til Klassekampen fra Khartoum.

Wael legger til at «sudanere flest skjønner at landets kriserammede økonomi er arven etter militærregimet i mange tiår, og at reformer er nødvendige».

– Folket vil aldri akseptere at hæren igjen tar makta i landet.

Da Klassekampen gikk i trykken i går, var regjeringen i Sudan i et krisemøte om demonstrasjonene til støtte for hæren.

Presset til det ytterste | Klassekampen