Tusenvis fyller Khartoums gater i protest mot kuppet i Sudan

Bilder og filmsnutter fra Sudans hovedstad viser mennesker som sperrer gater, setter fyr på bildekk og synger slagord mot militæret.

Sikkerhetsstyrker har skutt tåregass for å spre dem, og det er også blitt meldt at det er skutt med skarpt for å slå ned protestene.

Minst tolv demonstranter er skadd, melder en prodemokratisk legekomité mandag.

Protestene har brutt ut etter at militæret natt til mandag stormet boligen til statsminister Abdalla Hamdok og førte ham til ukjent sted. Årsaken skal ha vært at han nektet å sende ut en melding om at han støttet kuppet.

Statsministerens kontor melder på Facebook at både Hamdok og kona hans er arrestert i det som blir beskrevet som «et totalt kupp».

Unntakstilstand

Noen timer etter at statsministeren var tatt til fange, holdt landets øverste general, Abdel Fattah al-Burhan, en TV-sendt tale der han erklærte unntakstilstand.

Han lover i stedet å etablere det han kaller en «kompetent» og «teknokratisk» regjering som skal styre landet fram mot demokratiske valg.

Tilbakeslag

Et militærkupp innebærer en stort tilbakeslag for Sudan.

Gleden var stor da landets autoritære leder i nesten 30 år, Omar al-Bashir, ble styrtet fra makten etter masseprotester i 2019, noe som etter hvert ledet fram til et overgangsstyre der militæret og sivile ledere delte på makten. Målet har vært å føre landet fram til demokratiske valg i 2023.

Men den siste tiden har de interne splittelsene i overgangsstyret blitt stadig tydeligere.

Prodemokratiske krefter, blant dem statsministerens kontor og fagorganisasjonen SPA, oppfordret mandag til demonstrasjoner mot kuppet, og titusener av mennesker samlet seg i gatene.

– Vi oppfordrer massene til å innta gatene, blokkere veiene med barrikader, til ikke å samarbeide med kuppmakerne og bruke sivil ulydighet til å konfrontere dem, lyder oppfordringen ifølge Reuters.

Alle fly innstilt

Og mange fulgte oppfordringen.

«Folket er sterkere, sterkere» og «tilbaketrekking er intet alternativ», ropte de mange demonstrantene som samlet seg i hovedstaden.

Også landets kommunistparti har bedt folk protestere og oppfordrer til storstreik og sivil ulydighet.

Både nettet og telefonforbindelsene i Sudan var mandag morgen nede, flyplassen i Khartoum var stengt, og alle internasjonale flyginger innstilt, melder en rekke medier.

Meldingene om kuppet i Sudan har ført til dyp internasjonal bekymring. Både USA, EU, FN, Den arabiske liga og Den afrikanske union (AU) ber om at tidligere avtaler blir opprettholdt.

EU ber spesielt om at sivile ledere blir løslatt raskt.

Norge reagerer også sterkt.

– Urovekkende meldinger i dag om et kupp mot Hamdoks regjering, et uakseptabelt forsøk på å hindre overgangen til demokrati. Norge står sammen med folket i Sudan og deres streben etter frihet, fred og rettferdighet, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en melding lagt ut på Twitter.

AU-leder forferdet

AUs leder Moussa Faki Mahamat ber i en Twitter-melding om at dialogen gjenopptas umiddelbart mellom militæret og sivile ledere. Han sier han er forferdet over utviklingen i Sudan, og ber også om at alle politiske ledere blir løslatt.

AU suspenderte Sudan i juni 2019 etter at over 100 demonstranter ble drept da militæret stormet en protestleir i Khartoum. Tre måneder senere, da statsminister Abdalla Hamdok ble innsatt, ble landet tatt inn i varmen igjen.

Også Kina oppfordrer til dialog mellom partene i Sudan, for slik å sikre «fred og stabilitet». Landets utenriksdepartement sier at Kina følger situasjonen nøye og vil iverksette nødvendige tiltak for å sikre kinesiske institusjoner og personell i Sudan.

Avverget kupp

I slutten av september hevdet regjeringen at den hadde avverget et militærkupp. Statsministeren sa da at det var offiserer og sivile med forbindelser til landets tidligere regime som sto bak kuppforsøket.

Noen dager senere demonstrerte tusenvis med krav om ny sivil overgangsregjering. De anklaget militære ledere for å forsinke den demokratiske prosessen.

Militærets støttespillere består av konservative islamister som er skeptiske til de politiske endringene som er ment å føre fram til et demokratisk valg i 2023.