TIL GATENE MOT KUPPET

Natt til i går arresterte sikkerhetsstyrker flere ministre. På morgenen kom meldinger om at sikkerhetsstyrker hadde tatt statsministeren og hans kone til et ukjent sted. Årsaken skal ha vært at han nektet å støtte kuppet.

General Abdel Fattah al-Burhan snakket til folket noen timer seinere. Han innførte unntakstilstand, avsatte overgangsregjeringen og overgangsrådet – der sivile krefter og hæren delte på makta fram til det holdes valg i 2023.

Burhan påsto at den interne maktkampen var i ferd med å ødelegge landet, og at hæren måtte ty til slike radikale skritt for å «beskytte den sudanske revolusjonen» fra en dødelig maktkamp. Han sa videre at det vil bli utnevnt en teknokratisk regjering, som skal styre fram til valget i 2023.

– Sudanere har vist at de både har kampvilje og organisasjonsevnen til å mobilisere. Allerede før generalen snakket, var folk ute i gatene i mange sudanske byer, ikke minst hovedstaden. Jeg tror at enten blir kuppet kortlivet, eller at Sudan glir inn en blodig konfrontasjon i protest mot dette kuppet, sier Mahmoud Farouk.

Farouk er tidligere medlem i Frihets- og endringsbevegelsen (FCC), men trakk seg ut etter at den revolusjonære blokka gikk inn for en maktdeling i hæren.

– Mot militærregimet

Etter at FFC lyktes med å styrte Sudans tidligere president Omar al-Bashir i 2019, har bevegelsen blitt splittet i kampen om makta i landet. En fraksjon har brutt ut av FFC og har de siste dagene mobilisert til demonstrasjoner til støtte for at hæren skal ta over makta. Resten av FFC har mobilisert til støtte for Hamdouks regjering.

Selv om Farouk har sine uenigheter med FFC, er han mot kuppet, og sier at «splittelsen i FFC kan bare løses gjennom en dialog».

– Og en slik dialog kan ikke skje så lenge noen lener seg på sine våpen, sier han over telefon fra Dubai, der han for tida befinner seg.

– Hæren må skjønne at protestbevegelsen som styrtet Bashir, nå er ute og protesterer mot dem. De må trekke seg tilbake. Statsminister Hamdouk har vist seg å være et verdig ikon for revolusjonen, ved å si nei til kuppet, sier han.

Farouk har ingen tillit til den såkalte teknokratiske regjeringen hæren har lovet.

– Vi har sett hvor lite kompetente hæren er til å styre. Det er ingen grunn til å tro at de vil gjøre det bedre denne gangen, sier han.

Den siste uka har det vært flere demonstrasjoner i landet, der titalls er blitt såret og en journalist drept i sammenstøt.

– Følger trenden

Sirianne Dahlum, førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Oslo, har forsket mye på protestbevegelser i verden. Hun sier at situasjonen i Sudan er typisk for de aller fleste folkeopprør.

– Selv opprørene som lykkes med å styrte regimet, mislykkes som regel med å bygge nye institusjoner med å innfri folks krav til en bedre hverdag med mat på bordet, jobb og trygghet, sier hun.

«Sudanere har vist at de både har kampvilje og organisasjonsevnen til å mobilisere»

— MAHMOUD FAROUK, POLITIKER

– Revolusjonære krefter har vært mye flinkere til å organisere seg her enn i de fleste andre arabiske land. Vil dette være til hjelp nå?

– Jeg tror det blir helt avgjørende for Sudans framtid. Spørsmålet er om de har den samme mobiliseringskrafta de hadde i 2018. Folk er ute i gatene og protesterer mot hæren. Blir de store og vedvarende, kan de presse hæren ut, sier hun og legger til:

– Men hæren har også sine tilhengere. For mange sudanere har hverdagen blitt verre. Inflasjonen er skyhøy, arbeidsledigheten har nådd nye høyder og mange føler seg utrygge. Det er slike momenter som gjør at noen gir avkall på drømmen om demokrati mot å vinne en form for stabilitet som sikrer dem mat på bordet. Vi må vente og se hva som skjer framover.

Kilde:https://klassekampen.no/utgave/2021-10-26/til-gatene-mot-kuppet