Hentet fra Stavanger Aftenblad 27.10.2021
AFTENBLADET MENER: Vi fordømmer militærkuppet i Sudan på det sterkeste.
Tirsdag morgen meldes det at soldater går fra hus til hus i Sudans hovedstad Khartoum, for å finne sivile som står bak demonstrasjonene mot mandagens militærkupp. Sudanere har fortsatt å strømme ut i gatene og demonstrere, og BBC melder at minst tre demonstranter er skutt og drept av soldater, og minst 80 er såret.
Mandag meldte general Abdel Fattah al-Burhan at militæret hadde tatt makten i landet. Statsminister Abdallah Hamdok er arrestert og brakt til hemmelig sted, etter at han nektet å støtte kuppmakerne. De fleste av regjeringens medlemmer er også arresterte, kringkastingen i landet er stormet, internett-tilgangen og mobildekningen er sterkt redusert, informasjon er svært lite tilgjengelig, og den internasjonale flyplassen er stengt.
FNs sikkerhetsråd har innkalt til hastemøte om militærkuppet i dag, og Norge er blant landene som har bedt om det.
I 2019 tvang hæren landets autoritære president Omar al-Bashir til å gå av, etter massive demonstrasjoner. Sammen med de politiske aktivistene, dannet militæret et midlertidig styringsråd for landet. Avtalen var at demokratiske valg skulle avholdes i 2023. Fram til det, skulle de militære bare ha en formell rolle i styringsrådet. Men de sivile har klaget over at de militære blandet seg inn i både utenrikspolitikken og fredsforhandlinger. På den andre siden har de militære klaget de sivile for vanstyre og for å ta all makt. General al-Burhan oppgir krangling mellom politikerne som grunn for kuppet.
I september i år skal et kuppforsøk ha blitt avverget. Regjeringen la da skylden på militære som er lojale til den avsatte presidenten al-Bashir. Kuppforsøket synliggjorde splittelsen mellom konservative islamister, som ønsker et militærstyre, og gruppene som veltet al-Bashir.
Oman al-Bashir ble i 2008, som den første sittende statsleder, anklaget av den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bakgrunnen var krigshandlingene i Darfur.
Uenighetene nå dreier seg blant annet om dette oppgjøret, som ennå pågår. Regjeringen har sagt seg villig til å overlevere mistenkte til den internasjonale straffedomstolen, men Styringsrådet har ikke gjort det. Også etterforskningen av drap på demonstrerende demokratiforkjempere i 2019, krangles det om. I tillegg har Sudan store økonomiske problemer, med en skyhøy inflasjon på over 400 prosent.
General al-Burhan har forsikret om at planen om å holde valg i 2023 består. Men når «politisk krangling» utløser militærkupp, gir ikke det særlig håp om at demokratiet som styringsform er sterkt ønsket av de mektige militære.
Det er å håpe at vi tar feil.