Hentet fra Klassekampen 13.11.2021 Forfatter: Av Pernille Solheim
MULIGHET: For bare to måneder siden slo Hala al-Karib alarm om sudanske kvinners situasjon. Nå øyner hun forsiktig håp for landets revolusjonære kvinnebevegelse.
Det sier den sudanske kvinnerettsforkjemperen Hala al-Karib på telefon fra Ugandas hovedstad Kampala, der hun bor deler av året.
I september sendte al-Karib som regiondirektør for Strategic Initiative for Women in the Horn of Africa (Siha) en orientering til FNs sikkerhetsråd om kvinners situasjon i Sudan.
I den beskrev hun et råttent politisk system der kvinners rettigheter ble brukt som forhandlingskort og et samfunn der kvinner stadig var mål for angrep og seksuell vold og led under diskriminerende familielover og manglende reell representasjon.
Bare uker seinere har det sudanske militæret kuppet makta fra statsminister Abdalla Hamdok, oppløst Sudans overgangsregjering og kastet landet ut i ytterligere kaos.
Kvinner i front
25. oktober – få uker før en sivil leder skulle overta vervet hans i overgangsrådet – kunngjorde general Abdel Fattah al-Burhan at militæret skulle danne ny regjering i Sudan og at et nytt valg skulle avholdes seinest i juli 2023.
Det har fått titusener av sudanere til å ta til gatene i protest. Demonstrantene krever at militæret trekker seg ut og overgir makta til de sivile. Torsdag utnevnte likevel al-Burhan seg selv til leder av et nytt overgangsråd.
Kuppet har ifølge al-Karib verken politisk, sosial eller kulturell legitimitet. Dersom situasjonen ikke løses raskt, frykter hun kvinner blir taperne.
– Dette er på mange måter et enormt tilbakeslag, og vi venter økt vold mot kvinner. Derfor er kvinner i frontlinja i de pågående protestene, sier al-Karib.
Lærere samlet seg søndag i Khartoum til protest utenfor utdanningsdepartementets lokaler som del av en todagers sivil ulydighetskampanje. På plakatene deres sto det blant annet «nei til militært styre».
Sikkerhetsstyrkene slo hardt tilbake og fyrte av tåregass mot demonstrantene. Rundt 90 lærere ble arrestert – de fleste av dem kvinner.
Totalt er minst 14 personer drept og flere hundre skadet i demonstrasjonene som har funnet sted siden kuppdagen.
Den siste tida har flere fåfengte meklingsforsøk mellom hæren og de sivile funnet sted, men al-Karib har ikke hatt troa på noen av dem. Uten kvinner ved forhandlingsbordet kan man umulig finne bærekraftige løsninger, mener hun.
– Foreløpig blir det meste av jobben gjort av en gruppe menn, mens kvinner er utestengt. Derfor vurderer vi nå å starte parallelle samtaler mellom kvinnegrupper.
Sviktet av revolusjonen
Sudans kvinner har også tidligere utgjort en vesentlig del av landets revolusjonære bevegelse.
I 2019 endte det 30 år lange presidentskapet til Omar al-Bashir, etter fire måneder med fredelige demonstrasjoner. I front sto hvitkledde Alaa Salah, kjent som «Kandaka» (nubisk dronning), sammen med tusenvis av sudanske kvinner. Ulike kilder oppgir at mellom 60 og 70 prosent av demonstrantene var kvinner.
– De investerte virkelig i politisk endring, og de regnet med at overgangsperioden skulle bringe med seg nye, bedre tider, sier al-Karib.
De revolusjonære gruppene gikk sammen i organisasjonen Frihet- og endringsbevegelsen (FFC). Etter at al-Bashir ble fjernet, gikk imidlertid FFC i dialog med den tidligere Bashir-vennlige hæren. De ble enige om en maktdeling i overgangsrådet, som skulle styre landet fram til valget i 2023.
Hærens innblanding ble slutten på håpet for kvinnene, forteller al-Karib. Hun beskriver utfallet av revolusjonen som «smertefullt».
– Overgangsregjeringen så ikke poenget med å prioritere kvinnerettigheter. Vi kvinner har heller blitt et forhandlingskort mellom de sivile og de militære, noe man kunne inngå kompromiss om.
Flere diskriminerende lover – som sedelighetsloven, som straffet uanstendige handlinger og antrekk i offentligheten med pisking og bøter – ble raskt fjernet av overgangsregjeringen.
Men siden har utviklingen i retning kvinners frihet og likestilling bremset kraftig opp. I orienteringen til FNs sikkerhetsråd slo al-Karib alarm:
«Som tilfellet var før revolusjonen [i 2019], blir kvinner uforholdsmessig hardt rammet av vold, forverring av offentlige tjenester og det langsomme reformtempoet», skreiv hun blant annet.
I praksis mangler kvinner fortsatt full tilgang til arbeidslivet. De utsettes for institusjonell diskriminering og lider under mangelfull representasjon, utdyper al-Karib over telefonen.
Kvinnefiendtlige rester
Heller ikke Bashir-regimets diskriminerende familielov har blitt endret. Ifølge den må gifte kvinner adlyde sine ektemenn. Loven setter også samtykkealderen for ekteskap til pubertetsalder.
Sudan forpliktet seg til to internasjonale avtaler i år: Maputo-protokollen og FNs kvinnekonvensjon.
En hovedsakelig mannlig delegasjon godkjente imidlertid ikke delen av konvensjonen som likestiller kvinner med menn politisk og sosialt og som ektefeller og foreldre.
Al-Karib mener det er åpenbart at kvinnefiendtlige holdninger fremdeles henger igjen etter Bashirs regime – og særlig blant de militære.
– Dette er et symbolsamfunn. Det er veldig enkelt for makta å undertrykke kvinner for å fremme seg selv. De sier til folk: «Ditt rykte og din ære står på spill. Vi er mye bedre rustet til å kontrollere kvinnene enn du er», sier al-Karib.
– Militarisering av samfunnet vil medføre grov undertrykkelse av kvinner.
Det er likevel også mange kvinner som motsetter seg raske liberaliserende reformer i Sudan, og som mener at staten bør sikre et minimumsnivå av religiøs og moralsk anstendighet.
Al-Karib tror at mange fortsatt mangler kunnskap om mekanismene som fører til kvinners undertrykkelse og mener det framover blir viktig å spre bevissthet om dette.
– Hvordan kommer hæren til å reagere på deres parallelle kvinnesamtaler?
– Vi skal gjennomføre det på så fredelig vis som mulig. Men nå arresterer de folk i hopetall, så det vil nok bli utfordrende.
Målet er å få på plass en sivil regjering som vil sette kvinners rettigheter høyt på agendaen. Det er også helt nødvendig at militæret respekterer overgangsavtalen, mener al-Karib. For å sikre gjennomslag for dette må kvinner inkluderes i meklingene, understreker hun.
– Og for å få til det er vi nødt til å heve stemmen vår.
pernilles@klassekampen.no
«Det er veldig enkelt for makta å undertrykke kvinner for å fremme seg selv»
HALA AL-KARIB, KVINNERETTSFORKJEMPER