Flukten fra flommen

Vadende i flomvannet, leter Nyangyang Tong og sønnen etter et tørt sted å sove.

– Det er flommen som har drevet oss ut av hjemmet vårt, sier den 39 år gamle kvinnen.

Vannet når henne til armhulene. På hodet bærer hun en grønn balje som den ett år gamle sønnen hennes sitter i.

De er på vei til Action Against Hungers stabiliseringssenter på markedsplassen i landsbyen Gamle Fangak. Dette er et av få steder som ligger i høyden og fremdeles er tørt i Fangak-fylket, nord i Sør-Sudan.

Det uvanlig kraftige regnværet som startet i juli, gjorde at Den hvite Nil gikk over sine bredder, skriver journalist Susan Martinez.

Sammen med den prisvinnende fotografen Peter Caton, besøkte hun landet i november i fjor og så på nytt i september i år.

Her møtte de den 39 år gamle moren.

– Jeg vet ikke om noe annet sted vi kan dra etter i kveld. Om vi må, vil vi lage en liten gressøy så vi kan sove tørt, sier Tong.

Men det er ikke bare i år at flommen er ekstrem.

Dette er det tredje året på rad med uvanlig høy vannstand i Nilen.

Fotograf Caton forteller til VG at forholdene i landet er noen av de mest utfordrende han har jobbet under.

Da han reiste tilbake i september, var han sjokkert over å se at flommen bare hadde blitt verre siden forrige år.

– Folk som vi opprinnelig fotograferte i hjemmene sine, hadde forsvunnet, og hjemmene deres sto under vann, sier han og legger til:

– En desperasjon var skrevet over alles ansikter.

Sør-Sudan, som er et av verdens yngste land, har vært herjet av borgerkrig de siste fire tiårene.

Og selv om 2018 bød på nok en fredsavtale, pågår det fremdeles blodige kamper mellom forskjellige grupperinger i landet.

Nå står det fattige landet også overfor flere klimarelaterte kriser.

Kraftige tørkeperioder etterfulgt av ekstremnedbør, skaper enorme konsekvenser for befolkningen, skriver CNN.

– Vi føler klimaendringene. Vi føler det, sier landets visedirektør for klimaendringer, John Payai Manyok.

Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, vil de regnbaserte flommene i Sør-Sudan og den omkringliggende regionen, stadig bli verre, ifølge den ferskeste klimarapporten fra FNs klimapanel (IPCC).

Siden mai er flere enn 850.000 sørsudanere rammet av flom – ikke bare langs Nilen, men også ved elvene Lol og Sobat.

Flere av dem må ty til å spise vannliljer for å overleve.

Blant annet 45 år gamle Bol Kek.

Hun står til over livet i mørkt vann.

Over hver skulder henger en tykk bunt med vannliljer.

Hun og de syv barna hennes overlever på vannliljeløker og fisk.

– Vi er ikke vant med å samle vannliljer, men flomvannet tvinger oss til det, sier Kek.

Hun kan bruke opp mot fem timer hver dag for å lete etter dem. Matjakten foregår i farvann tett av krokodiller.

Men vannliljene hjelper lite på den kraftige sulten.

– Når du spiser vannliljer føles det som at du ikke har spist i det hele tatt.

Øivind Hodnebrog er forsker ved Cicero, senter for klimaforskning. Han har spesielt forsket på hvordan nedbør og ekstremnedbør kan endre seg i et fremtidig klima.

Også han peker på at flommene i Sør-Sudan delvis er forårsaket av uvanlig kraftig nedbør i deler av regntiden.

Men ikke bare regnperiodene har blitt mer ekstreme her. Ifølge Hodnebrog har også tørkeperiodene blitt noe tørrere i det siste.

– Da er det større sjanse for flom, sier han og forklarer:

– Det har med at tørr jord kan få en hard skorpe, så man får mindre regnvann som lagres i grunnvann og vegetasjon. Da er det mer avrenning til elvene, og det kan bidra til at de flommer over.

Når den globale temperaturen stiger, vil også luften være i stand til å holde på mer vann, påpeker Cicero-forskeren – noe som også betyr at mer vann på et tidspunkt må dette ned på jorden igjen.

Klimadirektøren i Sør-Sudan har enda en forklaring på hvorfor landet rammes så hardt.

De har ikke klart å klimatilpasse seg, med blant annet demninger og permanente diker, slik nabolandene har.

– Vi må introdusere teknologier som er vannvennlige og effektive langs Nilen – vi må bygge demninger og fjerne tilslammingen, sier Manyok.

Delstatene Jonglei, Unity og Øvre Nilen, nær grensen til nabolandet Sudan, er hvor ekstremværet har gått hardest ut over befolkningen.

Hele 31 fylker fordelt på åtte delstater er rammet, forteller Marwa Awad til VG over telefon fra hovedstaden Juba, sør i landet.

Hun er talsperson og kommunikasjonssjef for Verdens matvareprogram (WFP) i Sør-Sudan og har nylig kommet hjem fra en flere uker lang feltreise.

– Flommen er ulik alt folk i Sør-Sudan har opplevd. Når jeg snakker med folk og spør om de har sett flommer som dette, er det ingen som har det, foruten noen veldig gamle folk som har vage minner om lignende tilstander, sier Awad.

Hun legger til:

– Det vi opplever nå, er hundreårsflommer.

Ifølge Awad er flommene forårsaket av både lokalt nedbør og at store vannmengder har blitt sluppet ut via den ugandiske demningen nær Nilens utspring – Victoriasjøen.

Vannivået i sjøen styres i stor grad av demninger, men innsjøen er også svært sensitiv for hvor mye nedbør som kommer i Øst-Afrika, ifølge Nasa.

De overvåker vannivået her – som nå er det høyeste målt på flere tiår.

Sør-Sudan opplever en kraftig oppsving i nedbør.

– I løpet av de siste førti årene, har fem av de seks våteste årene kommet siden 2010 – og de tre aller våteste har vært de siste tre årene, sier Awad.

Ifølge kommunikasjonssjefen er så å si samtlige av de 850.000 flomrammede personene i landet, fordrevet på grunn av flommen.

– Folk har mistet alt de har. Alt er borte. Og nå er det knapphet på tørt land – folk kjemper om tilgangen til dette.

Og det er på toppen av den økonomiske nedgangen pandemien har ført med seg, som har gjort at mange har mistet inntektene sine, i tillegg til opprivende konflikter.

Totalt er 1,7 millioner sørsudanere internt fordrevne i landet.

– Våre tall viser nå at 70 prosent av befolkningen lever i matusikkerhet, sier Awad.

På sine nylige reiser til de verst rammede områdene, så hun hvordan folk nå forsøker å overleve.

– Jeg har sett fordrevne personer som bor i skyggen av trær – de har ikke husly.

Under flommen i fjor var Nyanong Chamcan (44) en av de rammede.

– Vi kan ikke evakuere til andre steder. Vi må beskytte hjemmene våre med et dike, sa Chamcan en novembermorgen i 2020.

Kroppen hennes er dekket av gjørme. Med hendene former hun en stor gjørmeklump.

Den har hun for hånd skåret ut av den våte bakken.

Diket rundt landsbyen brast denne morgenen, og alle arbeidsføre må bidra til å reparere det.

Sammen med flere kvinner i landsbyen, lager Chamcan de nye byggesteinene som skal holde vannet ute.

Awad i WFP mener at det vil ta flere år før vannet tørker helt opp i hardest rammede fylkene.

Varigheten av krisen har også ført til at nye konflikter bryter ut mellom grupperinger og stammer i landet.

– Kilde: Nå er det konflikter mellom folk over territorier og land, sier Awad.

Krisene har til sammen ført til at rundt 1,4 millioner barn og 500.000 gravide eller ammende kvinner er akutt underernærte og trenger behandling – det høyeste antallet siden 2013.

Kilde: Flukten fra flommen – VG