Fire drept da hundretusener tok til gatene i Sudan

Hentet fra NRK URIX 30.12.2021  Av  Zofia Paszkiewicz

Statsministeren i Sudan har alliert seg med kuppmakerne. Torsdag skjøt etterretningstjenesten med skarpt mot sivile. – Det er en fortsettelse av den arabiske våren. Folk vil kvitte seg med militærregimet, sier Sudan-forsker.

Protestene mot kuppmakerne i Khartoum har nå pågått i 11 dager.

25. oktober avsatte militæret og general Al-Burhan statsminister Abdalla Hamdok. Regjeringsmedlemmer ble fjernet, mens statsministeren ble satt i husarrest.

21. november ble Hamdok gjeninnsatt etter å ha gått med på en politisk avtale med general Burhan. Dette har fått mange til å se på ham som en overløper.

En fallen helt

Da folk tok til gatene i Khartoum i oktober, var det med et ønske om at Hamdok skulle gjeninnsettes som statsminister. Nå har han mistet folkets støtte.

– Statsministeren fikk en heltestatus ved at han ble satt i husarrest av kuppmakerne, sier professor emeritus fra Universitet i Bergen Leif Manger.

– Statsministeren fikk en heltestatus ved at han ble satt i husarrest av kuppmakerne, sier professor emeritus fra Universitet i Bergen Leif Manger.

 

Gjeninnsettelsen av Hamdok betyr ikke at militærregimet har gitt fra seg makten, men at statsminsteren har blitt en slags marionettfigur for kuppmakerne, ifølge forskerne.

– Hamdok har inngått en avtale med militæret, mens resten av hans regjering har blitt rensket ut. Folk ser på han som en som legitimerer statskuppet, sier Manger.

Manger tror at Hamdok har spilt seg selv ut på sidelinjen ved å inngå avtale med kuppmakerne når han likevel har gjort det kan det skyldes press fra USA.

– Hamdok har nok blitt presset til å gå tilbake av amerikanerne. De er interessert i stabilitet i området, det er viktigere enn demokrati, sier Manger.

Leif Manger, Uib
– Nå har Hamdok mistet folks tillit ved å inngå en avtale med militæret, sier professor emeritus fra Universitet i Bergen Leif Manger

FOTO: UIB

– Ser dårlig ut i dag

– Revolusjonen fortsetter, ropte demonstrantene mens de slo på trommer og viftet med flagg i Khartoum i dag ifølge nyhetsbyrået AFP.

Minst fire mennesker ble skutt og drept da sikkerhetsstyrker brukte skytevåpen og tåregass for å stanse protestene.

– Etterretningstjenesten har fått utvidete rettigheter til å arrestere folk og holde de bak lås og slå uten lov og dom, sier Gunnar Sørbø, sosialantropolog og tidligere direktør ved Chr. Michelsens institutt.

Han sier at drapene på sivile og de ikke-rettslige arrestasjonen vil gjøre det stadig vanskeligere å inngå en kompromiss på landets politiske konflikt.

– For hver eneste demonstrasjon som blir slått tilbake med stor brutalitet, taper man muligheten for at kompromisser kan bli inngått. Det blir vanskeligere for hver dag, sier Sørbø til NRK.

En ny arabisk vår

Denne høsten har folk i Khartoum og flere andre byer i Sudan demonstrert mot militærregimet.

– Det er en fortsettelse av den arabiske våren. Folk vil kvitte seg med militærregimet. De ønsker seg en ny politisk situasjon, sier Leif Manger.

Han sier til NRK at det ikke er noen samlende politiske ledere blant de protesterende, det er ikke mye de som er ute i gatene er enige om.

– Det er en splittet folkelig bevegelse som er uenig om mange ting. Det er ingen klare politiske ledere. Det de er enige om at de vil fjerne militærregimet, sier Manger.

Kuppmakerne har støtte fra Egypt og Emiratene

– Dette kuppet hadde ikke funnet sted hvis ikke det hadde ikke hadde blitt godkjent fra Egypt, sier Gunnar Sørbø fra Christian Michelsens Institutt.

Gunnar Sørbø
– Militærregimet har full støtte fra Egypt og nokså sikkert fra Emiratene og Saudi-Arabia, sier antropolog Gunnar Sørbø.

FOTO: MAGNE / MAGNE

Han mener at regimets støttespillere også vil ønske seg at man samarbeider med sivile politikere i Sudan.

– Militærregimet har full støtte fra Egypt og nokså sikkert fra Emiratene og Saudi-Arabia, men de er tjent med en løsning som i hvert fall skaper et inntrykk av at det er samarbeid mellom et sivilt og et militærregime, mener Sørbø.

De som er ute og demonstrerer i gatene beskriver Sørbø som liberale krefter. De får støtte fra land i vesten, men støtten er mest ord.

– USA, EU og Den afrikanske union (AU) har tatt klar avstand fra kuppet. Dette innebærer at betydelige midler trolig vil bli holdt tilbake, men det gjenstår å se de politiske konsekvensene av dette, sier Sørbø.

Fortsatt et lite håp

Selv om den sivile statsministeren Hamdok har blitt gjeninnsatt, har ikke protestene avtatt i styrke. I alt har rundt 50 mennesker blitt drept og hundrevis såret i sammenstøt med sikkerhetsstyrker.

– Militæret bør finne en løsning med sivile aktører, ellers vil de miste støtten fra utlandet, sier Sørbø

– Det er fortsatt et lite håp om at Sudan kan få tilbake en sivildominert regjering, mens man venter på valg i 2023.

Kilde: https://www.nrk.no/urix/opptoyer-i-sudan-mot-kuppmakerne-1.15791194