Hentet fra Bistandsaktuelt 4.1..2022
Sudan står igjen uten statsminister, men med et upopulært militært styre. Aktivister har oppfordret til flere protester tirsdag. De vil igjen forsøke å marsjere mot presidentpalasset i Khartoum. – Folket vil ikke gi seg, fastslår norsk Sudan-kjenner.
For snart tre år siden feiret Sudan en historisk slutt på landets mangeårige autoritære regime. Da masseprotestene brøt ut i desember 2018, hadde mange et håp om endring. Nå er situasjonen preget av dyp bekymring og frykt for mer vold.
Landets tidligere så mektige leder Omar al-Bashir er ikke tilbake ved makten, men den undertrykkende politikken han førte, ser ut til å være tilbake på plass under militærstyret.
Det var søndag at Abdalla Hamdok i en tv-tale kunngjorde at han gir seg som statsminister. Hans tilværelse har vært alt annet enn rolig siden soldater stormet hjemmet hans for litt over to måneder siden. Han ble satt i husarrest i likhet med nesten hele regjeringen og ledere for landets sivile demokratibevegelse.
Kuppet 25. oktober i år førte umiddelbart til at demonstranter igjen samlet seg i gatene, og selv om militæret svarte med brutal makt, ga de seg ikke.
Ønsket å megle
En knapp måned senere var ministrene løslatt og Hamdok gjeninnsatt som statsminister, men tusenvis av mennesker nektet å godta den 14 punkter lange avtalen han hadde inngått med general Abdel Fattah al-Burhan.
De mente militæret fortsatt satt med makten. Enkelte stemplet også Hamdok som en forræder som lot seg bruke av militæret for å legitimere kuppet.
At Hamdok sa ja til å bli gjeninnsatt, skyldtes trolig et håp om at han kunne fungere som megler og få demokratiprosessen tilbake på sporet. Men de seks siste ukene har han fått utrettet lite. Da han gikk av søndag, erkjente han at situasjonen ser ut til å gå fra vondt til verre.
– Jeg har gjort mitt beste for å redde landet fra katastrofe, sa han og advarte om at Sudan er i ferd med å krysse et farlig punkt som truer landets eksistens.
Åpen konfrontasjon
Ifølge Hamdok blir landet mer og mer fragmentert, noe analytikere gir ham rett i.
– Prisen er nå svært høy. Det er nå en åpen konfrontasjon mellom sikkerhetsstyrkene og det gamle systemet, unntatt Omar al-Bashir, og en bevegelse på gaten uten ledere basert på aktivismen til unge mennesker, sier Magdi al-Gizouli ved tenketanken Rift Valley Institute til nyhetsbyrået AFP.
– Hamdoks avgang har etterlatt militæret med all makt i landet. Demonstranter vil samle seg i gatene igjen, og de vil bli utsatt for mer vold, sier han.
Gizouli mener at de som inngikk avtalen i november, håpet at den ville få slutt på protestene og gatekampene, og at den ville lede fram til et fungerende overgangsstyre som alle kunne godta. Men det skjedde ikke.
I stedet ble Hamdok sittende lammet uten mulighet til å få noe gjort, verken politisk eller administrativt. Han har ikke greid å danne en ny regjering, og de siste dagene har lokale medier meldt at han heller ikke har vært på kontoret.
– Viser sitt sanne ansikt
Den sudanske analytikeren Kholood Khair skriver på Twitter at Hamdoks avgang viser generalenes sanne ansikt og får kuppet til å framstå som hva det er: En retur til den islamsk-militære politikken til Omar al-Bashir.
– Selv om Sudans framtid er usikker, bidrar klarheten til at vi ser kuppet for hva det er, sier Khair.
Det var landets øverste general al-Burhan som var hovedarkitekten bak kuppet og som innførte unntakstilstand. Han har siden august 2019 ledet overgangsrådet som sammen med den sivile regjeringen skulle bringe landet fram til demokratiske valg i 2023.
Da generalen avsatte Hamdok den 25. oktober, var det rett før han skulle blitt avløst av en sivil leder. Siden har nesten 60 mennesker blitt drept og hundrevis såret under demonstrasjoner. Frykten er stor for at militæret vil fortsette å ta til våpen for å slå ned protestene nå som Hamdok har gått av.
Skjør og uvanlig prosess
Siden Sudan ble uavhengig fra Storbritannia og Egypt i 1956, har Sudan for det meste vært styrt av militære regimer.
Prosessen som har vært gjennomført siden al-Bashir ble tvunget til å gå av, har vært skjør og ganske så uvanlig i et land som i årevis også har vært herjet av ulike opprør og konflikter.
Mange av dem som har samlet seg i gatene og krevd en ny retning for landet, har vært unge mennesker. Da protestene førte fram, ble Sudan hyllet av verdenssamfunnet. Belønningen var både gjeldssletting, bistand og utenlandske investeringer.
Men etter hvert kom det rapporter om stadig mer krangling og splittelse internt i overgangsrådet. Militære og sivile ledere trakk i ulike retninger.
Varsler nye protester
Storbritannias minister for Afrika, Vicky Ford, skriver på Twitter at hun er svært lei seg for at mannen som har «tjent Sudan og folkets ønske om en bedre framtid», har gått av.
– Millioner har brukt sin stemme siden kuppet 25. oktober for å kreve sivilt styre. Sikkerhetsstyrker og andre politiske aktører må nå respektere de kravene, skriver hun.
Aktivister har oppfordret til flere protester i Khartoum tirsdag. Da vil de igjen forsøke å marsjere mot presidentpalasset.
Alle kan ransakes
Samtidig har de militære lederne gitt seg selv utvidede fullmakter for å kunne slå ned protestene. I desember utstedte general Burhan et dekret som ga sikkerhetsstyrker lov til å pågripe personer for brudd på unntakstilstanden han har innført. Det betyr i praksis at gateprotester er forbudt.
Soldater og politi har også fått fullmakt til å gjennomsøke hvilken som helst bygning eller ransake hvilken som helst person.
John Prendergast fra tenketanken The Sentry mener at omverdenen bør reagere raskt.
– Jo lenger USA og EU venter med å sørge for at handlingene til de militære lederne får konsekvenser, desto mer vil regimet befeste sin økonomiske og politiske makt til stor skade for Sudans befolkning, sier han.
