Generaler, gull og gatekamper: Uroen i Sudan forklart

Hentet fra  NRK Urix 7.1.2022 | Av  Yama Wolasmal Midtøsten-korrespondent

Generaler som har tjent seg søkkrike på salg av gull har kuppet makten i Sudan. Soldatene deres har drept minst 60 demokratiforkjempere i gatene. Her er fire spørsmål og svar som forklarer urolighetene.

OPPTØYER: De har vært voldsomme gateopptøyer i Sudan etter at Hæren kuppet makten i landet i oktober i fjor.
FOTO: AFP.

Hvorfor demonstrerer sudanere?

Sudan har blitt styrt av en sivil statsminister og militæret siden 2019. Da ble tidligere diktator, Omar al-Bashir, fjernet etter 26 år ved makten. Mange sudanere trodde de skulle få større friheter og rettigheter etter flere tiår med militærdiktatur.

Men forholdet mellom statsminister Abdalla Hamdok og generalene har vært turbulent.

25. oktober i fjor toppet det seg da hæren kuppet makten. Statsministeren og flere av ministrene hans ble satt i husarrest. Det skapte voldsomme reaksjoner både i Sudan og internasjonalt.

Hæren gjeninnsatte statsminister Hamdok etter en omstridt politisk avtale. Sudanere var rasende på samarbeidet. De mente at Hamdok lot seg bruke av kuppmakerne til å legitimere det ulovlige styret deres. Sist søndag gikk Hamdok selv av. Han sa at landet nå står overfor en katastrofe.

Siden oktober har det vært daglige demonstrasjoner over hele Sudan. I hovedstaden Khartoum har titusenvis av unge sudanere fra alle samfunnslag protestert. De har ropt slagord som «ingen vei tilbake» og «revolusjonen fortsetter». Soldater har svart med tåregass. De har også skutt med skarpt og drept minst 57 mennesker, ifølge Al Jazeera.

Hva sier det internasjonale samfunnet?

Militærkuppet er fordømt internasjonalt. USA holder igjen ca. 7 milliarder kroner i bistand. Verdensbanken har satt en viktig gjeldsavtale på vent.

De såkalte Troika-landene, som består av Norge, Storbritannia, USA i tillegg til EU, sier at de ikke vil støtte en statsminister fra militærets egne rekker.

Vestlige land sier de fortsatt tror på en demokratisk overgang i Sudan. De som hindrer en slik utvikling vil bli holdt ansvarlig.

Hvem er kuppmakerne og dere støttespillere?

Hæren i Sudan har to viktige, og veldig rike støttespillere; Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Dette er også to av USAs viktigste allierte i Midtøsten.

De har solgt militært utstyr til hæren, og gitt generalene politisk beskyttelse. De har også stått bak milliardoverføringer til hæren som har gjort det mulig for den å holde på makten, ifølge eksperter.

Generalene i Sudane har aldri blitt kontrollert av en politisk ledelse som i Norge. De svarer til ingen. Mannen på toppen heter general Abdel Fattah al-Burhan.

Militæret har store økonomiske interesser. Den nest mektigste generalen, Mohammed Hamdan Dagalo og hans familie, kontrollerer deler av gull-industrien i Sudan. De flyr tonnevis med gull til Dubai hvert år og tjener over 140 milliarder kroner.

General Dagalo hevder å ha overført nesten 10 milliarder kroner til landets sentralbank for å stabilisere den skakkjørte økonomien. Hvordan kan en general ha så mye penger, spør mange sudanere.

Militæret håver også inn på å leie ut soldater til sine allierte. Over 10.000 er sendt til krigen i Jemen. Der kjemper de på Saudi-Arabia og Emiratenes side mot Houthi-militsen. Hæren kan få opp mot 20.000 dollar per soldat for seks måneders tjeneste, ifølge en gransking utført av Reuters.

Hva er mulige løsninger på krisen?

Akkurat nå står partene i den fastlåste konflikten steilt mot hverandre. Demonstrantene sier de vil protestere til en sivil overgangsregjering er på plass. Generalene ser ikke ut til å gi fra seg makten.

Frykten er derfor stor for at enda flere kan dø under demonstrasjonene. Soldatene i gatene tilhører nemlig en spesialstyrke som er beryktet for sin brutalitet. De var i sin tid involvert i grove krigsforbrytelser og folkemord i Darfur-regionen. Da gikk de under navnet Janjaweed-militsen, og sto bak drapet på flere hundre tusen mennesker.

For å unngå et blodbad krever land som USA at hæren respekterer avtalen som ble inngått i 2019. Der lovet partene at folket skulle få frihet, fred og rettferdighet. Amerikanske eksperter mener en internasjonal megler må på plass for å forhandle frem et politisk kompromiss mellom demokratiforkjemperne og hæren.

Land som USA kan bryte inn og løse konflikten. Det gjorde amerikanerne i Egypt under den arabiske våren i 2011. Etter å ha sittet på gjerdet under de folkelige opptøyene i Kairos gater valgte amerikanerne til slutt å gi tidligere diktator og alliert, Husni Mubarak, beskjed om at hans tid var over. Det er uvisst om amerikanerne kommer til å gjøre det samme i Sudan.

Det store spørsmålet er om hæren velger å slå ned på demonstrasjonene for å kvele det fredelige opprøret. Da kan det vokse frem et enda større internasjonalt press mot militæret som kan bane vei for en demokratisk utvikling i Sudan.

Kilde: Generaler, gull og gatekamper: Uroen i Sudan forklart – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer