Svar på spørsmål om situasjonen i Sør-Sudan

Skriftlig spørsmål nr. 1960 (2021-2022)
Datert 02.05.2022

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til utviklingsministeren:
FN rapporterer om økt voldsbruk og konflikt i Sør-Sudan den siste tiden. Så mange som 40 000 mennesker kan være på flukt. Det er en region som også preges av matmangel i den pågående matkrisen. Kan statsråden gi sin vurdering av situasjonen og gi en oversikt over norske bistandsbidrag til Sør-Sudan?

Utviklingsministerens svar:
Jeg er svært bekymret for den høye voldsbruken i Sør-Sudan. FN rapporterte 25. april d.å. om en rekke menneskerettighetsbrudd- og overgrep i delstaten Unity nord i landet, inkludert brutale drap på sivile og grov konfliktrelatert seksualisert vold, med anslag om 40 000 fordrevne som følge av volden. Norge har sammen med USA og Storbritannia – kjent som «troikaen» – fordømt  angrepene i delstaten Unity. FNs fredsbevarende styrke i Sør-Sudan (UNMISS) har utplassert styrker for å beskytte de fordrevne samt humanitære aktører, men understreker at hovedansvaret for beskyttelse av sivile ligger hos myndighetene.

Det har dessverre vært lite fremgang i gjennomføringen av fredsavtalen fra 2018, som blant annet pålegger partene fra borgerkrigen å forene sine væpnede styrker i felles, nasjonale sikkerhetsorganer. I påvente av dette ser vi dessverre gang på gang at væpnede grupper, ofte med tilknytning til den politiske eliten i Juba, utøver grov vold mot sivilbefolkningen med tilnærmet straffrihet. Behovet for raskere gjennomføring av fredsavtalen, særlig sikkerhetssektorreform, var hovedbudskapet i mine samtaler med president Salva Kiir og første visepresident Riek Machar da jeg besøkte Sør-Sudan 3.-5. april i år.

Matusikkerheten i Sør-Sudan er svært alvorlig og forverres år for år. Temaet stod derfor øverst på dagsorden for mitt besøk til Sør-Sudan. FN anslår at to tredjedeler av befolkingen vil ha behov for humanitærhjelp i 2022, flere enn på noe annet tidspunkt siden selvstendigheten i 2011. Væpnet konflikt er hovedårsaken til økt matusikkerhet. På toppen av dette kommer tre år på rad med flom, pandemi samt økonomisk krise som følge av korrupsjon og svak myndighetskapasitet. Økte matvarepriser som følge av krigen i Ukraina vil forverre situasjonen ytterligere.

Sør-Sudan er et partnerland og blant landene som mottar mest bistand fra Norge. Bilateral bistand til Sør-Sudan var i 2020 på 638 mill. kroner. I tillegg kommer andelen av norsk multilateral kjernestøtte som tilfaller Sør-Sudan. Rundt 40 % av bistanden er nødhjelp. Hovedsatsingene for den langsiktige bistanden er utdanning, matsikkerhet, fredsbygging, seksuell og reproduktiv helse, og menneskerettigheter. Bistanden kanaliseres gjennom FN-systemet og frivillige organisasjoner. Det er hittil i år bevilget 135 mill. kroner fra det humanitære budsjettet til Sør-Sudan.