Bistandskutt, midt i krisa?

Hentet fra Klassekampen 21.5 av Halle Jørn Hanssen

KRONIKK Halle Jørn Hanssen To ødeleggende hendelser har rammet verden de siste to årene, i tillegg til den vedvarende ødeleggende virkningen klimaendringene har.

Den ene er covidpandemien som spredde seg til hele verden i løpet av 2020 og som vi fortsatt lever med ettervirkningene av. Den har rammet folkene i lavinntektslandene hardest. En årsak er at de fikk sist og minst av de vaksinene de trengte. Antallet døde økte i disse landene med 34 prosent, mens det i høyinntektsland var et gjennomsnitt på ti prosent.Økonomien i lavinntektslandene krympet fra fem til åtte prosent mens arbeidsledigheten økte kraftig. Det skyldtes blant annet svikt i eksporten og turismen som mange av disse landene er så avhengig av. Kvinner, barn og eldre ble hardest rammet. Samtidig ble det i flere land mindre tro på demokrati som styreform og mindre respekt for menneskerettene. Covidpandemien har forårsaket at gapet mellom verdens fattige og rike land og folk igjen øker.

24. februar invaderte Russland Ukraina. Det har ført til en ødeleggende krig vi ikke aner slutten på. Men den har alt fått store økonomiske og sosiale konsekvenser både for Europa og resten av verden. Det skyldes at Russland er en stor produsent av olje og gass, og at både Russland og Ukraina sammen med Belarus er store produsenter av både råstoff til kunstgjødselsproduksjon og av mat, hovedsakelig korn.

Sanksjonene fører til store hindringer når det gjelder Russlands eksport av både gass og olje. EU-landene har vedtatt å fase ut all avhengighet av russisk olje og gass. Dette vil igjen føre til ytterligere prisstigning på all energi og i første rekke bensin og diesel.

Krigen og sanksjonene har også ført til stor svikt i tilgangen på råstoff til kunstgjødsel. Gass er nødvendig for å kunne produsere kunstgjødsel. Alt dette har ført til en galopperende prisøkning på kunstgjødsel.

Dette har igjen store konsekvenser for matproduksjonen over hele verden. I Kenya har bøndene ikke råd til å bruke kunstgjødsel, som igjen fører til stor avlingssvikt og matmangel. I India, som er en stor produsent av hvete, har prisøkningen og en langvarig hetebølge ført til store svikt i kornproduksjonen. Den indiske regjeringen har som følge av dette forbudt eksport av hvete. Brasil er en annen av verdens store matprodusenter, og her får man de samme store negative konsekvensene som følge av prisøkningen på gjødsel, bensin og diesel.

Verdens matvareprogram (FAO) anslår at minst 50 millioner mennesker, hovedsakelig i lavinntektsland, trenger matvarehjelp for å unngå sult og død i 2022. FAO trenger derfor minst tolv milliarder kroner i multilateral bistand for å kunne kjøpe nok korn på verdensmarkedet. Men FNs giverland svarer med å kutte bistanden samtidig som krigen i Ukraina gjør det umulig å skaffe nok korn til nødhjelpen. Svikten kan bli på langt over 50 prosent.

Krigen i Ukraina og konsekvensene av den øker ytterligere gapet mellom rik og fattig i verden.

Norge er verdens rikeste land og på mange måter annerledeslandet i en verden der mange land og folk sliter med en dårlig statsøkonomi og knapphet og fattigdom blant vanlige folk.

I dagens situasjon tjener staten og næringslivet grovt på himmelhøye priser på gass og olje. Oljefondet kan komme til å sette ny inntektsrekord i år. Vår aluminiumsindustri kjører med maksimal kapasitet og tjener penger som aldri før. Det samme gjelder for store deler av annen industri. Fersk oppdrettslaks har priser på over 100 kroner kg i internasjonale markeder. Norsk økonomi går så det suser. Arbeidsledigheten er på 1,8 prosent mens næringslivet har 100.000 ledige jobber og roper etter mer arbeidskraft. Intet annet land i verden kan i dag framvise en lignende status for økonomisk vellykkethet.

Da regjeringen Støre forleden la fram sitt reviderte nasjonalbudsjett, var bistandsbudsjettet på 44,9 milliarder kroner og formelt på litt over én prosent av nasjonalinntekten. Men i realiteten var det store kutt, hele elleve prosent, fordi 5,8 milliarder kroner skulle brukes på flyktninger i Norge, hovedsakelig dem som nå kommer fra Ukraina.

FN-organisasjonene får et samlet kutt på 1,1 milliarder kroner. Bilateral bistand blant annet til helse, utdanning, sivilt samfunn, menneskerettigheter og demokrati får samlede kutt på over to milliarder kroner. Verdens fattige blir en salderingspost. Argumentet er at man må stramme inn på pengebruken i Norge for å hindre overoppheting av økonomien. Men penger til bistand skal ikke brukes i Norge, men bidra til å skape liv i økonomien og hverdagen for fattige i Afrika, Midtøsten, Asia og Latin Amerika.

Regjeringen sender på denne måten et urovekkende signal til folk og ledere i de fattige landene. De vil lese at Norge, som de andre i Vesten, er mest opptatt av seg selv. Regjeringen overser hvordan krigen i Ukraina, med galopperende priser på mat og energi, rammer verden utenfor Europa langt hardere og de fattige aller hardest.

Ute i verden har det lenge pågått en hard verdikamp om politikk og systemer for statsstyre, der Kina og Russland fører an. Europa og Vesten har de siste årene vært på defensiven i denne kampen. Dersom demokrati og menneskeretter er viktig for Norge i den globale sammenheng, må Stortingets flertall sørge for at kuttene i bistandsbudsjettet blir reversert. Her har SV et særlig ansvar.

Kilde:https://klassekampen.no/utgave/2022-05-20/bistandskutt-midt-i-krisa

joe-hall@online.no