Bekymret for strøm av flyktninger fra Sudan til to av verdens fattigste land

Sivile flykter blant annet til Tsjad og Sør-Sudan, melder FNs nødhjelpskontor (OCHA). Ifølge FNs flyktningrepresentant i Tsjad, Laura Lo Castro, har allerede 20 000 krysset grensa fra Sudan. Hennes kollega i Sør-Sudan, Marie-Helene Verney, opplyser ifølge NTB at 45 000 har har ankommet landet – men begge anslår at tallene vil øke dramatisk i nær fremtid om kamphandlingene i Sudan ikke avsluttes.

Det betyr at to av verdens fattigste land nå får ansvaret for en enda større flyktningbefolkning. Det bor rundt én million sørsudanere i Sudan. Dersom nabolandet i sør, som også står i en humanitær krise, skulle ende opp som mottakerland for folk på flukt fra Sudan, vil situasjonen bli ekstremt krevende.

FN-anslagene kommer etter halvannen uke med harde kamper i Sudans hovedstad, som ifølge NTB har etterlatt deler av Khartoum i ruiner.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er bekymret for en massiv strøm av mennesker til land som allerede har enorme humanitære utfordringer.

– Krigshandlingene i Sudan har kostet mange menneskeliv, ført til enorme lidelser og store ødeleggelser. Jeg er svært bekymret over FNs anslag om at opptil 270 000 sudanere kan komme til å flykte til nabolandene, sier Tvinnereim til Panorama.

– Kan få katastrofale konsekvenser

Brutale metoder og manglende respekt for menneskerettigheter og demokrati kjennetegner de to sterke militære lederne bak maktkampen i Sudan. WHO har fått bekreftet at 459 personer er drept, men dødstallet er trolig langt høyere.

På den ene siden står general Abdel Fattah al-Burhan, på den andre hans nestsjef og militsleder Mohamed Hamdan Dagalo. De pågående kampene mellom hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF), gjør at mye av nødhjelpsarbeidet er satt på vent.

– Det kan få katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker som er avhengige av nødhjelp. Jeg er dypt bekymret over situasjonen, og det haster å få en våpenhvile som gjør hjelpearbeid mulig, sier Tvinnereim i en uttalelse.

Allerede før kampene brøt ut for halvannen uke siden, var nesten 16 millioner mennesker – omtrent en tredjedel av befolkningen i Sudan – rammet av matusikkerhet, en økning på 1,5 millioner sammenlignet med 2022. Dette er, ifølge OCHAs responsplan for 2023, det høyeste antallet med behov for humanitærhjelp siden 2011.

– Det er de stridende partene sitt ansvar å beskytte sivile. De må sikre at folk får tilgang til det de trenger for å overleve. Å hindre livsviktig hjelp å nå fram til de som trenger det, er svært alvorlig, sier Tvinnereim.

– Målrettede angrep mot hjelpearbeidere

Millioner av barn er i fare, deriblant 50 000 alvorlig feilernærte barn som trenger hjelp for å overleve, ifølge FNs barnefond (UNICEF). Verdens matvareprogram (WFP) rapporterer på sin side om plyndring av matvarelagre, stjålne lastebiler og ødelagte fly som skulle levert mat til en tredel av befolkningen som fra før var rammet av sultkrise.

– Vi har sett målrettede angrep mot hjelpearbeidere. Det er tragisk og i strid med internasjonal humanitær rett. Angrep på hjelpearbeidere, skoler, helsearbeidere og sykehus må stanses umiddelbart, sier Tvinnereim.

Norge har støttet både humanitære organisasjoner og utviklingsarbeid i Sudan i mange år. Norske organisasjoner som Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har vært sentrale i dette arbeidet. Nå har de satt det aller meste av hjelpearbeidet på vent.

– Kamphandlinger har satt den norske innsatsen tilbake. Det vi fryktet kunne skje, er dessverre blitt virkelighet. Men så snart våpnene stilner, vil de humanitære organisasjonene bli livlinjen for enda flere mennesker:

– Behovene vil dessverre være enorme, sier Tvinnereim.