Norske bistandsorganisasjoner: – Vi har ikke tenkt å forlate det sudanske folket

De siste dagene har flere land, inkludert Norge, evakuert sine diplomater og deres familier fra Sudan. Internasjonale hjelpearbeidere og andre lands borgere forsøker også febrilsk å komme seg ut.

– Det betyr at internasjonalt nærvær er betydelig svekket eller vil bli betydelig svekket. Det er en konsekvens av den farlige situasjonen som har utviklet seg den siste uka, som ser ut til å fortsette å utvikle seg i negativ retning, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp til Panorama.

Han forteller at bistandsarbeidet i Sudan er satt på vent.

– Det som er viktig for oss, er at vi ikke har tenkt å forlate det sudanske folket. Vi har et oppdrag som har vart i 50 år, og som vi helt klart tar sikte på å videreføre. Det må gjøres i den form som omstendighetene tillater, understreker Høybråten.

– Det er både forståelig og nødvendig at man evakuerer. Samtidig er det viktig at det internasjonale samfunnet opprettholder et sterkt press på partene om å stoppe kamphandlingene, og forbereder seg på å møte den humanitære katastrofen som er i ferd med å utvikle seg foran øynene våre.

– Hva gjør Kirkens Nødhjelp med sine ansatte?

– Vi har jobbet helt siden krisen inntraff forrige lørdag med å ivareta våre ansatte, og vi vet at de er i trygghet. Vi har løpende kontakt, og vi jobber systematisk med løsningen på lengre sikt, sier Høybråten.

Kirkens Nødhjelp har for tiden seks internasjonale ansatte i Sudan, men ingen av dem er nordmenn, forteller utenlandssjef Arne Næss-Holm til Aftenposten. Han sier at organisasjonen prioriterer å få de internasjonale ut av landet.

Hjelp til fordrevne

Flyktninghjelpen har et stort program med mer enn 300 ansatte i Sudan, hvorav de fleste er sudanske statsborgere.

– Mange av våre sudanske ansatte har måttet rømme fra husene sine, særlig i Khartoum, sier Karl Schembri, regional medierådgiver for Øst-Afrika og Jemen hos Flyktninghjelpen.

– Utenlandske hjelpearbeidere og andre utlendinger er på vei til Port Sudan i håp om å bli evakuert. Mange av våre ansatte er likevel fast bestemt på å bli, sier Schembri.

Han forteller at høyeste prioritet er sikkerhet for de ansatte, men at organisasjonen ønsker å bli værende så lenge som mulig for å kunne gi nødvendig hjelp.

– Vi vil hente ut ikke-nødvendige personal når det er trygt å gjøre det. Så vil vi bruke personalet vi har og prøve å gjenoppta en eller annen form for arbeid så snart som mulig, uten å sette våre ansatte i fare. Men vi må ta alle beslutninger time for time.

Flyktninghjelpen har i likhet med Kirkens Nødhjelp og andre hjelpeorganisasjoner satt arbeidet på vent. Schembri understreker at organisasjonen ofte jobber i konfliktområder rundt om i verden, og at dette er en del av oppdraget.

– Mange av våre ansatte er enten i ventemodus eller på flukt fra kampene. Vi har så vidt begynt å sette sammen et team som kan nå ut til fordrevne i midlertidige mottaksleirer satt opp av regjeringen. Forhåpentligvis kan vi gi nødhjelp til de nylig fordrevne så snart som mulig, sier han.

Ansatte over hele landet

Henrik Stabell, regionsjef for Afrika i Redd Barna, forteller at Redd Barnas ti internasjonalt ansatte i Sudan er i ferd med å bli evakuerte fra landet. Det er ingen nordmenn blant dem.

Organisasjonen har også rundt 500 lokalt ansatte fordelt over store deler av Sudan.

– Kollegaene i Sudan holder seg hjemme så mye de kan. Mange har fått kjøpt inn mat nok til at de kan klare seg en stund. Men det er selvfølgelig en veldig vanskelig situasjon, blant annet er tilgangen til vann og strøm usikker. Flere sykehus er blitt bombet og våre ansatte er naturlig nok bekymret for barna og familiene sine – for eksempel hvis de skulle trenge legehjelp, sier Stabell.

Den humanitære situasjonen i Sudan var allerede svært prekær før de to sudanske generalene og deres hærstyrker gikk løs på hverandre for over en uke siden. Ifølge Flyktninghjelpen har mer enn 16 millioner sudanere behov for bistand, som utgjør en tredjedel av befolkningen. I noen deler av landet, som i Darfur i vest, har det vært konflikt i flere tiår.

– De siste kamphandlingene er en ytterligere belastning for et allerede sårbart folk. Sykehus, skoler og hus er blitt fanget i kryssilden. Det er også utbredt plyndring av varehus, markeder og skip, samt medisinsk utstyr. Vi vet ikke om noen av lagrene våre er blitt plyndret, men andre organisasjoner er blitt frastjålet utstyr, forteller Schembri.

Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp mener utviklingen på bakken er avgjørende for hva som til syvende og sist kan bli gjort.

– Vi er veldig bekymret. Det er en helt akutt situasjon med mangel på forsyninger, mat og vann og andre nødvendigheter. Det skaper en grunnleggende utrygghet, sier Høybråten.

Redd Barna jobber med blant annet helse, barns beskyttelse, utdanning og barns rettigheter i flere deler av Sudan, men for øyeblikket er så godt som alt arbeidet stanset.

– Vi følger utviklingen tett og er i dialog med våre lokalt ansatte. Håpet er selvsagt at situasjonen roer seg slik at det blir mulig å gjenoppta arbeidet vårt, sier Stabell.

– Vanskelig å fatte

Norsk Folkehjelp har engasjert seg i Sudan siden 2019 og begynte å finansiere sivilsamfunnsprosjekter for å støtte opp om demokratibevegelsen i landet i 2021. I fjor åpnet organisasjonen eget kontor i Khartoum, der de har tre ansatte; en internasjonalt ansatt leder og to lokalt ansatte.

Trygve Augestad, hjelpeorganisasjonens seksjonsleder for Afrika og Sørøst-Asia, sier til Panorama at den internasjonalt ansatte landdirektøren var i Kenyas hovedstad Nairobi da kampene startet i Khartoum for halvannen uke siden.

– Våre to lokalt ansatte gjør sitt beste for å ta vare på seg selv og sine familier. De forteller om en ekstremt krevende situasjon, hvor det er vanskelig å få tak i vann, mat – og å få dekket de mest grunnleggende behov. Vi jobber nå med å finne ut av hvordan vi kan støtte dem og deres lokalsamfunn med vann, mat og andre basisvarer.

Og mens store deler av det internasjonale samfunnet nå evakuerer sine internasjonalt ansatte, er det viktig å fremheve at disse nabolagskomiteene har tilgang og er rustet til å avhjelpe situasjonen, påpeker Augestad.

– Men klokka tikker og det er bare et spørsmål om tid før dette blir kritisk og veldig, veldig mange mennesker vil trenge hjelp.

Augestad omtaler situasjonen som et voldelig spill mellom hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF), som begge har sittet i det militære rådet siden kuppet.

– For noen måneder siden kom det forslag som skulle føre fram til et nytt overgangsstyre – som skulle munne ut i et valg, der et av elementene var at RSF skulle innrulleres i hæren. Det er så vidt vi forstår, en viktig årsak til der vi er i dag.

Augestad fremholder at det er et sterkt behov for å sikre humanitær tilgang

– Det som er igjen av varer har blitt veldig dyrt, tre til fem ganger så dyrt for helt nødvendige matvarer. Det er en desperat situasjon, og det er vanskelig å fatte at Khartoum nå er i en krigssituasjon, sier Augestad.

Hjelp til flyktninger i naboland

Det har kommet rapporter om at om lag 20 000 mennesker har flyktet fra Darfur-regionen til nabolandet Tsjad. Sannsynligvis har flere også flyktet til andre naboland.

Augestad i Norsk Folkehjelp forteller at partnerorganisasjoner i Sør-Sudan er bekymret for en spill-over-effekt.

– Det bor rundt en million sørsudanere i Sudan. Om Sør-Sudan, et land i humanitær krise, skulle ende opp som mottakerland for disse og flyktninger fra Sudan, vil det bli en veldig vanskelig situasjon. Og Sør Sudan ville naturligvis ikke ha kapasitet til å håndtere en slik fluktstrøm uten hjelp. Det internasjonale samfunnet må i så fall oppskalere innsatsen betraktelig, sier Augestad til Panorama.

– Det er viktig at nabolandene fortsetter å holde sine grenser åpne slik at folk kan flykte i sikkerhet, og at det internasjonale samfunnet fortsetter å støtte disse landene og gi dem det de trenger, mener Schembri i Flyktninghjelpen.

Kirkens Nødhjelp vurderer fortløpende om det kan være aktuelt å bruke kapasitet til å hjelpe fordrevne som flykter til nabolandene.

– Vi har jo tilstedeværelse i noen av nabolandene allerede. Vi vurderer fortløpende hvor det gir mening i at vi setter inn kapasitet. Men det er for tidlig å si noe om det for øyeblikket, sier Høybråten.

– Hva mener dere den norske regjeringen bør gjøre nå?

– Norge bør opprettholde sitt politiske engasjement, og sitt engasjement direkte overfor partene gjennom regionale organer og gjennom FN for å se hvordan man kan best bidra til at kampene innstilles. Partene må bringes tilbake til forhandlinger om en fredelig løsning og et sivilstyre, sier Høybråten.

Mandag ettermiddag meldes det om at sjefen for FN-delegasjonen i Sudan blir værende. Også EU-ambassadør vil fortsette sitt arbeid fra Sudan.

Lenke: – Vi har ikke tenkt å forlate det sudanske folket (panoramanyheter.no)