Hentet fra Klassekampen 16.5.2023 Av og
I jakt på trygghet skvises flyktninger fra Sudan for penger i en ny skyggeøkonomi.
Det koster å flykte. Når de går av bussene på Karkar bussterminal sør i Egypt, forteller flere sudanske flyktninger samme historie: om grådige reisebyråer som har skrudd opp prisene på reisa fra rundt 262 kroner til over 6000 kroner.
HANDEL: Rania Mohamed (41), Iman Soleiman (39) i midten og Manal Hamed (45) (t.v.) kjøper varer i Egypt og selger dem til sudanske flyktninger på den andre siden av grensa.
Siden kampene i Sudan startet, har over 150.000 flyktet fra landet. Over 40.000 har kommet hit til Egypt, og på bussterminalen forteller nyankomne at det på sudansk side av grensa ikke finnes noen tjenester, samt at varer som vann, juice og snacks selges til skyhøye priser av gateselgere.
– En liten flaske vann kostet før krigen 100 sudanske pund. Ved grensa må vi kjøpe den av selgere for over 500, forteller Nazeq Abou Zed.
– Det samme gjelder snacks og kjeks. For småbarnsfamilier blir det veldig dyrt for svært mange.
Zed har kommet over grensa med sin datter og hennes to barn. I likhet med andre forteller også han om å måtte vente i fem døgn på å slippe ut av Sudan.
Den vanlige storhandelen av hvitevarer, klær og mat fra Egypt til Sudans hovedstad Khartoum har gått i stå den siste tida. Men flyktningene på sudansk side har skapt et marked for snacks og drikke.
Hvor kommer varene fra? Klassekampen kjører rundt i Aswan, storbyen som ligger 39 mil nord for den sudanske grensa, på jakt etter svar.
Trenger levebrød
Vi kommer fram til Zalabia-bydelen, et av Aswans fattige strøk. Dette er et av områdene sudanere med dårlig råd bosetter seg. Her tilbyr flere frivillige organisasjoner billig, i noen tilfeller gratis, overnatting.
I flere av sidegatene ligger butikker tett i tett. Utenfor står kartonger med vann, brus, juice, kjeks, potetgull og annet småsnacks stablet oppå hverandre.
På fortauet sitter flere kvinner. Noen av dem reiser seg og begynner å skrive navnet sitt med svart tusj på kartongene. De er sudanere, som sammen med barna sine har tatt seg over grensa de siste dagene.
Iman Soleiman (39) forteller at hun kjøper varer her og reiser så til den sudanske siden for å selge dem til sudanere som venter på å slippe ut.
– Jeg har vært her en uke, og måtte tjene penger for å sikre barna mine mat på bordet, sier hun.
Egyptiske busser, som frakter sudanere fra grensa, kommer hit til Zalabia. Karkar bussterminal er for sudanske busser som ankommer Aswan.
– Istedenfor at bussene skal kjøre tomme tilbake, frakter de oss og varene til grensa, sier Manal Hamed (45).
Hun forteller at de aldri vet når busser kommer.
– Sudanere vi har snakket med, klager over skyhøye priser på den sudanske siden av grensa, og mange har ikke råd til å kjøpe det de trenger. Hva tenker dere om det?
– Vi skjønner hva de mener. Vi har jo selv måttet vente der. Samtidig må vi overleve her også. Denne handelen gjør at vi tjener litt penger, sier Hamed.
Egyptiske grossister i Zalabia har hevet prisen, legger hun til. Og det koster å frakte varene til grensa.
Kvinner på flukt
De fleste av kvinnene her har kommet uten sine menn og voksne sønner.
De flyktet etter at det 15. april brøt ut kamper mellom den sudanske hæren, ledet av Abdel Fatah Burhan, og Mohamed Hamdan Dagalo, lederen for den paramilitære gruppa Rapid Support Force (RSF).
«Vi har selv måttet vente der. Samtidig må vi overleve her også.»
— MANAL HAMED, FLYKTNING FRA SUDAN
RSF ble dannet i 2013 av den nå avsatte diktatoren Omar Bashir for å slå ned et opprør i Darfur-provinsen vest i Sudan.
Gruppa er anklagd for folkemord i provinsen.
Partene har holdt samtaler i Riyad i Saudi-Arabia og fått signert en avtale om å åpne for humanitær bistand, trekke styrker ut av sykehus og gi muligheten for verdige begravelser for de drepte.
De ble imidlertid ikke enige om en våpenhvile.
Splittet fra sønnen
50 år gamle Hayam Magzoub har forhandlet ferdig prisen med grossistene. Hun forbereder seg på sin første tur til Sudan-grensa med varer.
– Jeg og mine tre døtre kom for to dager siden. Sønnen min er 22 år og venter på egypisk visum ved Halfa-overgangen. Han skal hjelpe meg med å selge varene, forklarer hun.
Da konflikten startet, åpnet Egypt sine grenser og fjernet visumplikta for alle sudanere, bortsett fra menn mellom 16 til 50 år. Magzoub er likevel optimistisk på sønnens vegne.
– Jeg kjenner flere som har fått visum. Egypt må bare sjekke at vedkommende ikke er med i væpnede grupper eller etterlyst. Men det er så mange søknader. Min sønn kommer nok snart, sier hun og smiler.
Magzoub forteller at hennes mann ble igjen i Sudan, for å passe på huset deres.
Kilde: https://klassekampen.no/utgave/2023-05-16/ma-tale-krigens-hoye-pris