KN-Magasinet 01/2025 av Anette Torjusen-Journalist Kirkens Nødhjelp
Sara Adams var gravid da hun måtte flykte fra Sudan. Da hun endelig kom i sikkerhet, startet kampen for en trygg fødsel.
– Situasjonen var forferdelig. Det var ikke lenger trygt for oss å bo i Khartoum. Kamper og angrep pågikk hele tiden, og vi turte ikke bli værende, forteller Sara Adams.
Vi møter henne på barselavdelingen på sykehuset i Renk i Sør-Sudan med tre dager gamle Raskir i armene. Hun har nettopp vært gjennom et komplisert keisersnitt hvor det so om liv og død. Da det nærmet seg fødsel, hadde hun ikke noe sted å gjøre av seg.
– Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå for å føde. Jeg skjønte jeg måtte ha hjelp, men hadde ingen penger. Jeg var livredd, forteller hun.
Ikke plass til dem noe sted
Sara er en av 800.000 mennesker som har flyktet til Sør-Sudan fra verdens største humanitære krise. Nesten 26 millioner mennesker lider av akutt matmangel, og mer enn 30 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Det er hungersnød, og vold og overgrep øker. For Sara var det umulig å bli selv om hun var gravid. Derfor tok hun og mannen med seg sine fire barn og begynte å gå mot grensa. I tre dager gikk de til fots.
– Da vi kom til Renk, var det ikke plass til oss noe sted, så nå bor vi i moskeen her. Det var på moskeen riene begynte og fødselen startet, men ingen ville ta meg imot. Men heldigvis fikk jeg hjelp til å komme hit.
Sykehuset i Renk, hvor Kirkens Nødhjelp har sørget for toaletter og hygieneartikler, responderer også på kolerautbruddet akkurat nå. For Sara betydde sykehuset en trygg fødsel. – Det var en kamp på liv og død, her er jeg trygg.
Selv om de nå er i trygghet, har de ingenting. – Jeg er bekymret for fremtiden til barna mine. Vi har ingenting. Jeg skulle gitt hva som helst for at Raskir skulle få gå på skole og ha en god oppvekst. Men akkurat nå er det eneste jeg ønsker meg at Raskir skal være trygg.
Gjemte seg under luftangrep
I september kom det melding om et luftangrep på Wad Madani i Sudan hvor Mariam Abubaker bodde sammen med familien sin.
– Med 1,5 år gamle Nasreldin på armen løp jeg så langt jeg kunne. Moren min, søstrene mine og jeg gjemte oss på en skole mens luftangrepene pågikk, forteller hun.
27 år gamle Mariam sitter under det blomstrete tøystykket som er taket på det nye hjemmet hennes i flyktningleiren i Renk. Langs hele det inngjerdede området ser vi tusenvis av mennesker som har gjort det samme. Et lett drag av luft tar tak i de fargerike tøystykkene, som verken holder vær eller vind ute.
Mariam har en seng og ved siden av et lite ildsted til å lage det de finner av mat. Her bor hun sammen med 12.500 andre.
– Da vi skulle gå tilbake for å se på huset vårt, var det ingenting igjen. Da hadde vi gjemt oss i to dager. Alt var borte. Vi bestemte oss for å flykte videre, og det ble starten på en lang flukt mot Sør-Sudan, forteller hun.
Først gikk de i to dager, så gjemte de seg på en ny skole. – Der var det mange mennesker tett i tett som også hadde flyktet fra samme angrep. Deretter gikk vi til Kosti for så å gå videre hit til Renk, forklarer hun.
Da de kom over grensa, visste de ikke hvor de skulle gjøre av seg. – Det var ingenting her da vi kom hit. Vi fikk denne lille plassen her. Vi vet ingenting om fremtiden, og det er vanskelig å ha håp nå, sier hun stille mens hun tar et ekstra godet tak rundt lille Nasreldin.
Kirkens Nødhjelp har satt opp åtte telt med plass til seksti personer, samt bygd doer og dusjer på grensa.
Krigen i Sudan
I April 2023 startet krigen mellom den sudanske hæren og den paramilitære RSF-militsen i Sudan.
Situasjonen i Sudan er nå den største humanitære krisen som noensinne er registrert, ifølge hjelpeorganisasjonen IRC.
Mer enn 30 millioner trenger humanitær hjelp i landet.
Nesten 26 millioner lider av akutt matmangel.
14 millioner er drevet på flukt.
Kilde: FN, IRC.
På flukt fra Sudan