panorama nyheter 20.3.2025 av Andrea Gjestvang Fotojournalist
Militære sammenstøt, maktkamp og politiske anklager truer nå den skjøre fredsavtalen i Sør-Sudan.
Myndighetene i Sør-Sudan bekreftet denne uka at regjeringsstyrkene til president Salva Kiir har gjennomført et luftangrep i Nasir County, i delstaten Upper Nile, nordvest i landet. Målet for angrepet var «White Army», en militsgruppe som tradisjonelt har støttet visepresident Riek Machar.
Ifølge Sør-Sudans informasjonsminister Michael Makuei Lueth var luftangrepet i Nasir en del av en pågående sikkerhetsoperasjon, og han oppfordret sivilbefolkningen til å evakuere området. Lokale kilder rapporterer at 20 personer, inkludert barn, ble drept i angrepet. Det er ikke bekreftet av myndighetene i Juba.
Angrepet var ytterligere en omdreiningen en i sørsudansk voldspiral som nå ser ut til å bevege seg stadig fortere.
Mange frykter nå at den skjøre fredsavtalen mellom president Kiir og visepresident Machar kan ryke.
I 2013 utløste en konflikt hvor de to var hovedmotstandere en fem år lang borgerkrig hvor rundt 400.000 mennesker ble drept og anslagsvis 2,5 millioner drevet på flukt.
– Alvorlig
– Vi opplever situasjonen som alvorlig og bekymringsfull, sier Norges ambassadør, Roar Haugsdal, til Panorama på telefon fra hovedstaden Juba.
Han forteller at Norge, USA og Storbritannia, landene i den såkalt troikaen, har drevet skytteldiplomati de siste dagene.
– Vi har forsøkt å få partene til å møtes til dialog, og det har vært vårt klare budskap at presidenten og visepresidenten må sette seg ned og snakke sammen. Budskapet fra norsk side har vært konsistent; dialog, deeskalering og at partene må tilbake til fredsavtalen, sier Haugsdal.
FN-helikopter skutt ned
Etter at soldater fra «White Army» i begynnelsen av mars angrep og overtok en militærbase i Upper Nile, omringet regjeringssoldater visepresidenten Machars hjem i Juba og arresterte flere av støttespillerne hans.
En rekke av Machars tjenestemenn fikk sparken, noe som også har forverret forholdet mellom de to grupperingene.
Situasjonen ble ytterligere tilspisset da et FN-helikopter ble beskutt under et evakueringsoppdrag i Upper Nile i begynnelsen av mars.
Helikopteret hentet ut sårede regjeringssoldater etter et sammenstøt med væpnede grupper i området. En FN-helikopterpilot og en sør-sudansk general samt rundt 20 soldater ble drept.
Ugandiske tropper i Juba
Ugandas myndigheter sa forrige uke at deres spesialstyrker har blitt utplassert i Juba for å «sikre» hovedstaden i Sør-Sudan. Det først benektet av sørsudanske myndigheter, men så bekreftet de det og viste til en militæravtale mellom de to nasjonene for teknisk støtte, trening og opprettholdelse av fred og stabilitet.
Den ugandiske militærsjefen uttalte i et innlegg på sosiale medier at landet hans anerkjente Mr. Kiir som den eneste presidenten i Sør-Sudan.
Opposisjonen anklager president Kiir for ikke å respektere fredsavtalen og for å være ute av stand til å opprettholde politisk kontroll i landet. Presidentvalget, som er planlagt avholdt neste år, har blitt utsatt gang på gang, noe som har skapt stor frustrasjon i opposisjonen.
Fredsavtalen, som ble inngått i 2018, demilitariserte hovedstaden Juba og sikret at begge parter delte inntektene fra oljeeksport, samt at Machar ble gjeninnsatt som visepresident. Men avtalen er skjør og de politiske og etniske spenningene er ikke løst. Verdens yngste land topper korrupsjonsstatistikken, to tredjedeler av befolkningen er avhengig av humanitær hjelp og landet er i omfattende politisk og økonomisk krise. Situasjonen blir ikke enklere av at det er krig i nabolandet Sudan.
FNs menneskerettighetskommisjon i Sør-Sudan advarer om en «bekymringsfull tilbakerulling i landets fremgang», noe som kan ødelegge mange års arbeid med å stabilisere situasjonen.
– Må gå i dialog
Ambassadør Haugsdal peker på flere årsaker til at situasjonen har tilspisset seg.
– Det har over lengre tid vært gjort store endringer blant regjeringsmedlemmer i Juba. De siste seks månedene har nesten et hundretalls embetspersoner, guvernører og andre blitt byttet ut. Det kan være ett forhold, mener han.
Haugsdal forklarer det skapte uro da president Kiir avsatte guvernøren i delstaten Western Equatoria, som tilhørte Machars støttespillere. Det førte til sterk protester fra visepresidenten, og kamphandlinger mellom de to grupperingene blusset opp.
– Så skal det legges til at det er tørketid i Sør-Sudan og da øker volden. Mange stammekonflikter om land, eiendom, kveg etc har pågått i århundrer, og det kan være mulig at noen av disse konfliktene også har spilt inn, sier Haugsdal.
I borgerkrigen som varte fra 2013 til 2018, var det hovedsakelig to store folkegrupper som kriget; dinkaene som tradisjonelt har vært lojale mot president Kiir, og nuerne. I Nasir i delstaten Upper Nile – området der konflikten har tilspisset seg, har det vært langvarige uenigheter mellom styrkene til dinkaene og nuerne – som er de som hovedsakelig bor der.
– Det påstås at man har mobilisert blant nuerne for å angripe regjeringsstyrkene lojale til Kiir. Det vi har sett etter det er en voldsspiral som er særdeles alvorlig og som vi må gjøre alt for å stoppe sier Haugsdal.
Han forklarer at det er mye som nå står på spill for Sør-Sudan rundt 12 millioner innbyggere.
– Landet har en stor sivilbefolkning som fortjener å leve i fred. I omfattende væpnet konflikt finnes det bare tapere. Partene må respektere internasjonal humanitærrett og gå i dialog.