Sudans hær har gjenerobret presidentpalasset, RSF sier kampen ikke er over

Den sudanske hæren sier de har full kontroll over presidentpalasset i hovedstaden Khartoum etter harde kamper fredag. Det melder statlig tv og militærkilder i Sudan, ifølge Reuters.

– Våre styrker ødela fullstendig fiendens styrker og utstyr, og tok kontroll over store mengder utstyr og våpen, sier talsmannen Nabil Abdallah i en uttalelse.

Presidentpalasset har vært under paramilitære RSFs kontroll siden borgerkrigen brøt ut i april 2023, og det var styrkens siste feste i Khartoum.

I sosiale medier er det lagt ut videoer som viser soldater inne i presidentpalasset. En del av bygningen ser ut til å være ødelagt, og soldatene tramper på ødelagte fliser, mens de bærer geværer og håndholdte rakettutskytere.

– I dag er flagget heist, palasset er tilbake, og reisen fortsetter til det er full seier, sier Sudans informasjonsminister Khaled al-Aiser i en melding på X.

RSF: Mange drept i angrep

Men kampen om presidentpalasset og hovedstaden er ikke over, hevder RSF-militsen.

I en melding på Telegram fredag skriver RSF at de har drept over 89 regjeringssoldater, i tillegg til å ha ødelagt flere militære kjøretøy.

En ikke navngitt kilde i regjeringshæren meldte også at tre journalister var drept i et droneangrep mot presidentpalasset. Angrepet skal ha blitt utført av RSF.

De tre journalistene ska ha vært på jobb for landets statlige tv-kanal da angrepsdronen rammet fredag, oppgir kilden til nyhetsbyrået AFP.

Har delt Sudan i to

Borgerkrigen i Sudan står forenklet mellom general Abd al-Fattah al-Burhan, som har kommandoen over hæren, og hans tidligere stedfortreder Mohamed Hamdan Dagalo som leder RSF-militsen.

Krigen har nærmest delt landet i to. Regjeringshæren kontrollerer de nordlige og østlige delene av landet, mens RSF har inntatt store deler av den vestlige og sørlige delen av Sudan.

De siste månedene har regjeringshæren rykket framover og inntatt stadig flere områder også utenfor hovedstaden.

Reuters omtaler tilbaketakingen av palasset som ett av hærens største fremskritt, og gjenerobringen kan bli et vendepunkt i krigen.

Flykter til Tsjad og andre fattige naboland

Både RSF og den sudanske hæren har gjentatte ganger blitt anklaget for krigsforbrytelser. Titusenvis av mennesker er drept i krigen, og flere enn 14 millioner mennesker er drevet på flukt.

Sudanske flyktninger tvinges til å søke tilflukt i fattige naboland, siden det er lite hjelp å få fra Europa og USA.

USA, under president Donald Trump, har på sin side skrudd igjen pengekranen. Mens EU forsøker å stoppe båter med migranter i Middelhavet og har inngått avtaler med land i Nord-Afrika for at de skal hindre båtene i å forlate havn.

Hundretusener av mennesker har krysset Sudans vestlige grense og slått seg ned i nabolandet Tsjad, som er ett av verdens fattigste land. Og tilstrømningen fortsetter når borgerkrigen i Sudan fortsetter med full intensitet.

– Ved utgangen av dette året kan Tsjad komme til å huse rundt 1,5 millioner mennesker, sier Abdouraouf Gnon-Konde, som er øverste sjef for FNs flyktningorgan UNHCRs arbeid i Vest- og Sentral-Afrika.

– To millioner kan bli rammet

UNHCR-sjefen mener EU og USA ikke kan la Tsjad stå alene i stormen.

– Det handler ikke bare om det som skjer i Sudan, for problemene stopper ikke der, men spiller over på dets naboland, fastslår Gnon-Konde.

Meldingene om at amerikansk bistand stoppes har allerede rammet rundt en halv million mennesker, ifølge Gnon-Konde.

– Hvis denne bistanden fryses permanent, kan vi forvente at to millioner blir rammet, fortsetter han.

Ønsker ny framtid

Fire av fem sudanere som har flyktet er under 25 år gamle, ifølge UNHCR-sjefen. De leter etter en framtid andre steder.

På veien mot Atlanterhavet og Kanariøyene møter de sudanske flyktningene maliere, afghanere og mange andre med samme mål: Europa. UNHCR-sjefen ønsker at EU påtar seg større forpliktelser når det gjelder strømmen av mennesker på flukt.

Ifølge Gnon-Konde er det mulig å hjelpe disse menneskene før de flykter mot Europa. Han påpeker at tusenvis av sentralafrikanere, kamerunere og nigerianere som har fått beskyttelse i Tsjad de siste årene, senere har kunnet vende hjem.

– Hvis vi ikke støtter disse landene som tar imot flyktningene, vil menneskene søke seg enda lenger bort, fastslår Gnon-Konde.