Nytt MAF-fly skal spre håp i Sør-Sudan

Hentet fra  Norge i dag – Verden 25.10.2019 av Stein Gudvangen – KPK

 

Mission Aviation Fellowship er på vingene for menneskeverdet med en blanklakkert nyinnkjøpt Cessna som snart hjelpe sultende og krigstrette i SørSudan.


Bildetekst:

 

NYTT FLY: Marco Koeffmann (til venstre) og Hans Jörg Schlatter (i midten) skal ta den nye Cessnaen til Afrika. Her står de på Sandefjord Lufthavn Torp sammen med Willy Ludvigsen fra MAF Norge før avreisen sørover. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

 

Mission Aviation Fellowship er på vingene for menneskeverdet med en blanklakkert nyinnkjøpt Cessna som snart hjelpe sultende og krigstrette i SørSudan.

 

Ved nordenden av rullebanen på Sandefjord Lufthavn Torp ligger en brakke. Her holder Sandefjord Flyklubb til. En regnfull oktobersøndag møtes tre menn her. To av dem skal snart ut på en lang reise til Afrika. Der venter farefulle oppdrag på metallfuglen som står utenfor.

 

Hjelper hjelperne

Flyet – en Cessna 208 Grand Caravan – er kjøpt i USA. Etter en ansiktsløftning er det klart for tjeneste. Den kristne organisasjonen Mission Aviation Fellowship (MAF) sørger for livsviktig hjelp til mennesker i denne sult- og krigsherjede delen av Afrika. SørSudan ligger klemt mellom Etiopia i øst, Sudan i nord og Uganda, Kenya og Kongo i sør. Vestover ligger Den sentral-afrikanske republikk. Fred og harmoni er etterspurt i alle disse landene.

 

MAF driver ikke eget bistands- eller misjonsarbeid, men bistår hjelpeorganisasjoner og lokale kirker med frakt av folk, mat, medisiner og utstyr til utilgjengelige steder det er vanskelig å nå på andre måter. Hvis en nødhjelper, lege, sykepleier eller jordmor trenger å komme raskt fram, er Cessnaen eneste effektive framkomstmiddel.

Nederlandske Marco Koeffmann (48) og sveitsiske Hans Jörg Schlatter (51) vet alt om dette pilotlivet etter mange år bak spakene. I disse dager.

 

flyr de det nye flyet i etapper gjennom Europa, over Middelhavet og ned til Afrika for omregistrering.

En livline

 

Det er samlet inn store beløp i flere land til innkjøp av flyet, deriblant Norge. På en rundreise sist helg ble folk som har bidratt, takket. Turneen startet i Stavanger, fortsatte i Haugesund og Bergen før flyet vendte østover til Torp. Søndag fløy de til Kjeller flyplass ved Lillestrøm.

– Vi har ikke hatt møter, men truffet «flyinteresserte» på flyplassene og latt dem snakke med pilotene som skal føre flyet til basen i Uganda, sier daglig leder i MAF Norge, Willy Ludvigsen, til Kristelig Pressekontor.

 

Han beskriver situasjonen i SørSudan som vanskelig.

– De har bare én asfaltert vei, som går sørover til Uganda. De andre veiene er i elendig forfatning, og der kan kan man bli ranet og drept når som helst, så folk tør ikke bruke dem. Vi hjelper organisasjoner som ikke ville ha kommet seg ut uten våre fly, sier Ludvigsen.

 

MAF flyr inn til Sør-Sudan ukentlig, og Ludvigsen kaller det en livline.

Misjonær og pilot

Hans Jörg (51) har syv år bak seg som flyver i Tanzania og ni år i Uganda.

– Jeg ville bli misjonær eller pilot. Så oppdaget jeg MAF. Der kunne jeg tjene Gud og hjelpe mennesker samtidig. Det var en ideell kombinasjon,

 

forteller han mens han sammen med kollega Marco Koeffmann venter på at skydekket skal letne på Torp.

I Afrika har han særlig fløyet mobile mor-barn-klinikker. De har målt og veid spedbarn, gitt vaksiner og fløyet pasienter til sykehus om det har vært

 

nødvendig.

– Dette handler ikke bare om hva vi gjør, men hvordan vi gjør det. Jeg ønsker å vise folk som mangler håp, at de er verdifulle, sier Hans Jörg som har stor glede av å bistå praktisk når det er spedbarnskontroll med skjemaer og andre ting. Slik bygges det teamfølelse.

 

Som piloter blir vi veldig godt kjent med dem vi flyr. Det er noe av det jeg har satt mest pris på gjennom disse årene, sier han.

Risiko

– Er det farlig å fly i Afrika, med opprørssoldater, uvær og enkle flystriper?

 

Fare er subjektivt, sier Hans Jörg. – Noen vil se det vi gjør som farlig, men ikke jeg. Derimot vurderer vi alltid risikoen. Vi har flyteknikere som sørger for at flyet er i orden, og vi ser alltid på hvilke faktorer som kan være truende for reisen. Vi analyserer. Det handler om tall og data og om å redusere risiko. Det er en kalkyle.

 

Så McGyver-faktoren er lav?

– Mye handler om disiplin og å holde seg til rutinene vi har, svarer Marco. – Før vi tar av, ringer vi for å få værdata. Er risikoen for høy, utsetter vi turen. Noen ganger kan vi ikke fly, sier han og innrømmer at pilotlivet kan virke eventyrlig, men handler mer om planlegging.

– Ofte må vi improvisere og ta avgjørelser på egenhånd, sier Marco som

 

var pilot i Bangladesh i fire år og i tillegg har 11 års erfaring fra Øst-Afrika.

Han har noen ganger ligget værfast og måttet overnatte i flyet, men ikke hatt noen virkelig nødssituasjon på 20 år som flyver.

 

Det er egentlig ikke så spennende i seg selv å fly. Tro det eller ei, men i lengden kan det faktisk være kjedelig. Men motivasjonen kan ikke ligge der. Det som aldri blir kjedelig, er arbeidet du ser, at det graves brønner og bygges sykehus, sier Marco.

Skaper håp

 

Hans Jörg sliter mest med å se den langvarige og urettferdige nøden som rammer så mange.

– Det lille folk har, kan bli fratatt dem av krigsherrer eller naturkatastrofer. Jeg har min oppmerksomhet rettet mot det jeg kan gjøre for å skape forandring. Det betyr mye at vi flyr inn folk som borer brønner. Da slipper de å bruke vann fra den skitne elva som bringer sykdommer og infeksjoner. Vi kan ikke forandre alt, men vi må se på det lille som vi kan gjøre. Og når

 

det rene vannet kommer opp gjennom krana, ser jeg glimt av håp.

Marco er helt enig.

– Det er kraftfullt å se hva som blir utrettet for enkeltmennesker, sier han

 

og gjør Jesus til forbilde: – Han snakket til folkemassene, men også til den enkelte. Han ser alltid hver enkelt person. Det er dette vi er kalt til å gjøre, mens andre er kalt til å endre politiske strukturer.

Marco og Hans bor nå i Europa og lærer opp kommende MAF-piloter der,

men vil tilbake til Afrika når barna er ute av redet. Har de hjemlengsel, er det Afrika de tenker på. KPK